Bomben kan endre departementenes arbeidsform

Gjenoppbyggingen av regjeringskvartalet gir anledning til å tenke nytt om, og kanskje endre, måten ansatte i departementene jobber og samarbeider på, mener hun.

Siden terrorbomben sprang og gjorde store ødeleggelser i regjeringskvartalet 22. juli 2011, har diskusjonen om kvartalets fremtid handlet mest om hvilke bygninger som eventuelt skal rives eller få stå.

Nå vil fornyingsminister Aasrud få i gang diskusjonen om hvordan fremtidens departementer skal se ut fra innsiden – og hvordan man skal jobbe sammen i departementene i fremtiden.

Tenke nytt
Aasrud sier hun ønsker å tenke nytt og fritt om også organisering av arbeidet og samarbeidsformer for å utnytte kunnskapene bedre, styrke helhetsforståelsen mellom de ulike avdelingene og departementene og sikre rekrutteringen av de beste hodene.

Mandag ble de ansatte i statsforvaltningen invitert til et allmøte for å starte tenkningen rundt hvordan deres arbeidsplasser bør se ut i fremtiden.

Fleksibelt
Dagens departementer har nesten utelukkende små enkeltkontorer. Under allmøtet fikk de ansatte høre erfaringer fra arbeidsplasser som i ulik grad har gått fra en tradisjonell kontorstruktur til åpne kontorlandskaper og upersonlige arbeidsplasser.

– Den fysiske utformingen er mye mer enn bygningsmessige tiltak. Det handler om kultur, organisasjonsutvikling og nye arbeidsformer. Vi vil ha behov for å tenke fleksible løsninger og mangfold i arbeidsplassutformingen. Svaret på utfordringene er ikke nødvendigvis verken bare tradisjonelle cellekontorer eller bare åpne kontorlandskap, sa Aasrud i sin innledning.

– Ikke DNB-prosess
Unios representant i arbeidet med det nye regjeringskvartalet, Jorunn Solgaard, sier det viktigste for de ansatte framover er at de blir grundig hørt og involvert i prosessen.

– Det er svært viktig for at de skal få kunne påvirke og få eierskap til prosessen, sier Solgaard til NTB.

Hun sier spørsmål om bevaring av enkeltkontorene eller overgang til åpne kontorlandskap ennå ikke er blitt diskutert blant de ansatte.

På allmøtet fikk de ansatte høre erfaringer fra flere ulike arbeidsplasser som har gjennomført omfattende flytteprosesser og fysiske omorganiseringer det siste året, blant dem DNB, som i fjor samlokaliserte flere tusen ansatte fra 18 ulike adresser til ett bygg i Bjørvika, og som gikk fra en tradisjonell kontorstruktur til åpent kontorlandskap og ingen faste arbeidsplasser.

Seniorrådgiver Anne Line Stampe i DNB gjorde det klart at for å greie å gjennomføre en så stor operasjon innenfor en relativt kort tidsfrist, så måtte ledelsen «kjøre et smalt spor» og ikke ha en bred medvirkning underveis.

Solgaard advarer mot en DNB-prosess for departementene.

– Den tror jeg ikke er egnet, den vil være mot enhver fagforenings ønske. Det viktige for Unio vil være at de ansatte får medbestemmelse og at den er reell, sier hun til NTB.

Plundrete og ineffektivt
Rådgiver i Fornyings- administrasjons og kirkedepartementet (FAD) Kaja Falck-Ytter holdt et innlegg om sine forventninger og ønsker som en ung departementsansatt. Hun fortalte om hvordan utdatert teknologi, gammelmodige arbeidsformer og lokaler som gjør det vanskelig å jobbe sammen, ofte gjør arbeidet ineffektivt og plundrete.

– Nå har vi sjansen til å starte på nytt. Da må vi møte dette med innovative metoder og ta tak i det som frustrerer oss i dag, sa Falck-Ytter.