Bondevik presses i gasskraftsaken

Statsminister Kjell Magne Bondevik er under sterkt press i gasskraftsaken, men er fortsatt urokkelig. På gasskonferansen i Molde tirsdag snakket Bondevik varmt for en overgang fra olje til miljøvennlig gass i industri og samferdsel.

Statsministeren mener derimot fortsatt at det er en dårlig idé å bruke gass til strømproduksjon i Norge med økte klimautslipp som resultat. Debatten om dette temaet er nesten blitt religiøs, sa stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland (Ap) under gasskonferansen som er lagt til jazzfestivalen i Molde, mellom ilandføringsstedene på Tjeldbergodden og Nyhamna (Ormen Lange). Klungland mener det blir meningsløst å eksportere gassen som råvare til produksjon av strøm i utlandet, mens vi selv importerer strømmen tilbake. Fra faglig hold var den klare beskjeden til Bondevik at det er mer effektivt å produsere strømmen selv, enn å importere den. Miljøgevinst Bondevik fastslo at industriell bruk av naturgass med en betydelig miljøgevinst er prioritert, og at fem ilandføringssteder for naturgass i Norge gir et godt grunnlag for å utnytte gassressursene innenlands. Statsministeren nevnte flere eksempler på vellykket bruk av gass. Han viste til at ilandføringen på Kårstø har gitt industrien i området betydelige miljøgevinster ved å gå over fra olje til naturgass. Han pekte på at busser med gass som drivstoff er miljøvennlige og stillegående, og Lyse Energis distribusjon av gass på Nord-Jæren til blant veksthus. Ilandføringen til Kollsnes har gitt grunnlag for gassdistribusjon i Bergen. Forurensende oljefyring er byttet ut med miljøvennlig naturgass. Fire norske skip går med naturgass som drivstoff, og nye gassdrevne ferjer skal bygges. På Tjeldbergodden har gassen gitt grunnlag for industriutvikling. Snart kommer Ormen Lange på Nyhamna og Melkøya. To gasskraftverk Tirsdag ble det kjent at Industrikraft forbereder byggingen av et gasskraftverk på Skogn i Trøndelag, som er nesten dobbelt så stort som Naturkrafts prosjekt på Kårstø i Rogaland. De to gasskraftverkene vil kunne produsere tilsvarende nesten 9 prosent av Norges samlede kraftproduksjon. Begge prosjektene fikk konsesjon under Stoltenberg-regjeringen i 1997, og den sittende Bondevik-regjeringen vil ikke trekke konsesjonene tilbake. Gass kan og bør brukes også til å produsere strøm. Men jeg mener fortsatt det er en dårlig idé å bruke gassen til energiproduksjon på en slik måte at det gir store klimautslipp og alvorlige miljøkonsekvenser, sa Bondevik. Vi må heller satse på en utvikling hvor de økonomiske og teknologiske utfordringene møtes, slik at vi kan produsere strøm på en miljøvennlig måte, la statsministeren til. Økt utflagging Fra Arbeiderparti-hold kom det klare innvendinger mot statsministerens tilbakeholdenhet i forhold til gasskraft-produksjon. Stortingsrepresentant Rolf Terje Klungland (Ap), sa at fortsatt stor eksport av rågass vil føre til økt utflagging av industri her i landet. Han fant det meningsløst at en tung energinasjon som Norge må importere strøm. At det ikke er bygd gasskraftverk i Norge hittil, kan skyldes politiske signaler og ikke økonomien i anleggene, antydet han. Han understreket hvor viktig det nå er å få gassrør fram til Skogn og Grenland. Også fylkesordfører Jon Aasen (Ap) i Møre og Romsdal var klokkeklar på at vi bør produsere strøm av gassen her hjemme, framfor å eksportere gassen som råvare til strømproduksjon i utlandet. Hydrogen Lederen av miljøstiftelsen Bellona, Frederic Hauge, stilte spørsmål ved om Norge tar et nødvendig og stort nok ansvar for å utvikle ny teknologi for å redusere CO2-utslippene. Han viste til at Norge ligger minimum 25 prosent over det målet landet har for utslippene i 2012. Han minnet om at regningen for dette kan bli så høy som 8,5 milliarder kroner per år for å frikjøpe oss for CO2-utslipp. Dette vil husstandene måtte betale over strømregningen. Etter Bellonas oppfatning bør CO2 brukes aktivt for økt oljeutvinning i Nordsjøen ved at gassen pumpes inn i reservoarer der olje er pumpet ut. Han vil også blande hydrogen inn i gassen som eksporteres til EU, for på den måten å redusere CO2-utslipp og samtidig styrke økonomien i eksporten. Han kritiserte Naturkrafts mangel på teknologiske føringer. Jeg tror vi er i ferd med å havne i bakleksa, sa Hauge. Det er en tragedie det er flaut og pinlig, la han til.