Håndverkere i cyberspace

Den gamle mesterordningen er i utvikling. I 2003 innførte Mesterbrevnemnda nye læreplaner, en oppdatering som i enda større grad vektla lederperspektivet i den ærverdige godkjenningsstandarden. Senere samme år ble altså den nettbaserte versjonen av utdanningen introdusert. Siden den gang har rundt 250 utdanningsvillige håndverkere gått på nett for å ta mesterbrev. - For meg var muligheten til å ta mesterbrev på Internett helt perfekt. Jeg arbeider og bor i Egersund, som jo ikke akkurat er verdens navle. Med oppstart når det passet meg, og ikke minst en studiehverdag tilpasset sjefen og ungene, trengte jeg ikke å snu opp-ned på livet mitt selv om utdanningen er krevende, forteller Thu. Tilpasset deltakerens behov Per Christian Christensen er nasjonal koordinator for mesterutdanningen ved Folkeuniversitetet. Han er enig i at mesterutdanning egner seg svært godt som e-læringsopplegg. - Når man følger undervisning i en klasseromssituasjon, er det læreren som til enhver tid bestemmer progresjonen og legger premissene for studiet. I en nettbasert læringssituasjon er dette snudd på hodet, ved at deltakeren selv legger opp utdanningsløpet, og lærerens bistand tilpasses deltakerens behov. Dette passer svært godt for mange håndverkere, som gjerne er voksne og har både arbeids- og familieforpliktelser, sier Christensen. Imponerende nettstudenter I følge tall fra Folkeuniversitetet, oppnår deltakerne på nettkurset like gode eller bedre karakterer enn de som følger vanlig klasseromsundervisning. Noen bruker imidlertid ett semester ekstra, noe man har full anledning til uten at prisen øker. - Selv brukte jeg ett og et halvt år, noe jeg synes var passe. Det var viktig for meg at studiet ikke gikk ut over jobben min, spesielt fordi jeg var så heldig at arbeidsgiver betalte for studiet. Så de siste ukene før eksamen avspaserte jeg fra jobben, for å kunne legge inn en ekstra innsats på oppløpssida, forteller Thu. Ledelse, økonomi og markedsføring Han innrømmer at nettstudier nok krever en annen type disiplin enn ved klasseromskurs, men at denne barrieren ikke burde avskrekke noen. De praktiske og teknologiske utfordringene ved å ta mesterbrev på nett er heller ikke større enn hva folk flest kan håndtere, tror han. Christensen bekrefter at også de andre deltakerne har hatt små problemer med å takle det nettbaserte undervisningsopplegget, men tror flere blir overrasket over at mesterutdanningen først og fremst er et teoretisk fag, med vekt på ledelse, økonomi og markedsføring. - Mesterutdanningen er og skal være en lederutdanning tilpasset det faget man har svennebrev i, og ikke en fortsettelse av fagutdanningen. Den oppdaterte mesterutdanningen utgjør et mer helhetlig og oversiktlig tilbud til håndverkere som ønsker nye muligheter, avslutter Christensen. Informasjonsboks: Mesterutdanningen Mestertittelen er stadig den beste måten for håndverkere å bevise sin kunnskap og kompetanse. De som kan smykke seg med mestermerket, representerer både praktisk erfaring, teoretisk innsikt og evne til å utføre en yrkesgjerning i beste håndverkstradisjon. En egen kvalitethåndbok sikrer riktig opptak av elever, at undervisningen gjennomføres etter læreplanene og med instruktører som innehar nødvendige kvalifikasjoner, at eksamen gjennomføres etter hensikten og at sensur og etterarbeidet gjennomføres som forventet. Det finnes i dag 17 400 aktive mestre i Norge. Flesteparten av disse har tatt utdanningen på tradisjonelt vis: Gjennom å følge kveldskurs ved en av Folkeuniversitetets 110 lokalavdelinger. Hvert år fullfører rundt 600 personer mesterutdanningen. Kontakt: Per Christian Christensen, nasjonal koordinator for mesterutdanningen i FU 22 98 88 13 pcc@fu.no