Les Byggeindustrien digitalt
– Det kan nok være noen som har misforstått diskusjonen vi har hatt i Norge om religiøse hodeplagg og symboler, sier Jens Kristian Johansen, partner i advokatfirmaet Grette.
Den diskusjonen handlet om grensen mellom arbeidsgivers styringsrett og lovens vern mot diskriminering på grunnlag av tro og livssyn
– Hvis du av helt andre grunner ønsker å ikle deg plagg som vekker oppsikt, skifte stil og oppgradere kroppsutsmykningen, må det holdes innenfor det som er gangbart i bedriften, påpeker Johansen.
Eksentriske klær og ekstreme effekter har ikke noe diskrimineringsrettslig vern i Norge, og kan nektes brukt.
– Det spiller selvsagt en rolle hva slags jobb man skal utføre, men forutsetninger som har vært klarlagt fra start må den ansatte forholde seg til gjennom hele arbeidsforholdet.
Slike forutsetninger varierer mye fra bransje til bransje.
Ikke fritt fram
– Hvis arbeidsmiljøet og kontaktflaten tilsier dress og pene sko, kan man ikke plutselig kle seg i joggebukse og hettegenser selv om man har lyst. Og selv i miljøer der antrekket er uformelt, kan en t-trøye med upassende motiv eller påskrift være over grensen, sier Grette-advokaten.
Det samme kan gjelde dristige antrekk som viser mye bar hud, eller kleseffekter som kan skremme gjennom assosiasjoner til for eksempel voldsmiljøer.
– Å skifte til en svært eksentrisk hårfarge eller forandre ansiktet med iøynefallende piercing eller tatovering kan også være et brudd med det grunnlaget ansettelsen bygger på, særlig i jobber der man møter kunder på vegne av bedriften, sier Johansen.
Men hvis du stilte med grønt hår og sikkerhetsnåler i kinnene allerede på ansettelsesintervjuet, stiller det seg annerledes.
– Slik du presenterte deg da jobben ble din, har du også rett til å fortsette å se ut, dersom det ikke i mellomtiden er kommet nye regler, for eksempel nytt uniformsreglement.
Tenker på kunden
I Danske Bank, som har rundt 1000 ansatte i Norge, er hovedregelen at det er kundens forventninger som skal være retningsgivende for antrekket.
– Det betyr ikke nødvendigvis slips og jakke, men at man skal se ordentlig ut. Jeans er ikke ønskelig, det har vi vært tydelige på. Det er ikke bekledningen kunden skal legge merke til, sier HR-direktør Kristin Hødal Torgersen i Danske Bank.
Hun opplever ikke klær og utseende som noe konflikttema i banken.
– De vi rekrutterer til finansbransjen er veldig klar over hva de går til, så vi har aldri hatt behov for å følge opp noen enkeltvis. Men personlig fremtreden er jo et tema i opplæringen av nyansatte, og i grupper med for eksempel yngre jenter har vi understreket at sterk sminke og utfordrende stil ikke passer så bra.
Hver medarbeiders fremtreden har betydning for en virksomhets profil, understreker Hødal Torgersen.
– Kulturen kan variere fra bransje til bransje, men i alle virksomheter vil måten de ansatte presenterer seg på innvirke på det totalinntrykket man får av bedriften.