Økt kjøpekraft sørget for enighet i lønnsoppgjørene

Ansatte i stat og kommune er sikret økt kjøpekraft etter at årets lønnsoppgjør kom i havn tirsdag kveld. Men flere forbund er misfornøyd.

Som vanlig var det lønnsoppgjøret i staten som var først ut med å komme fram til en løsning tirsdag kveld, over fem timer før forhandlingsfristen gikk ut ved midnatt.

Fire timer senere ble det enighet i kommunesektoren, og like før fristen gikk ut, ble som ventet også partene i Oslo kommune enige. Men i det store og hele er dette et lønnsoppgjør som få er veldig fornøyd med.

Reallønnsvekst

LO Stat, YS Stat, Unio og Akademikerne ble like før klokka 19 enig med staten om en ramme på nesten 3,5 prosent. Alle parter er enig om at rammen i årets oppgjør i staten er moderat.

– Vi er fornøyd med et resultat som sikrer reallønnsvekst for alle våre medlemmer, sier Tone Rønoldtangen, leder i LO Stat.

I Yrkesorganisasjonenes landsforbund (YS) er man langt mer lunkne til resultatet.

– Denne gangen ble det ikke rom for justeringsforhandlinger eller lokale forhandlinger. Dette er et ansvarlig økonomisk oppgjør i tråd med resultatet i frontfaget, sier leder Pål N. Arnesen.

Akademikerne aksepterer oppgjøret, men mener det ligger betydelige feil og mangler i systemet som må løses i neste års hovedoppgjør. Forhandlingsleder Arne Johannessen i Unio er tilfreds, men sier lønnsoppgjøret ikke vil løse rekrutteringsutfordringene i staten. Det ligger derfor an til en skikkelig dragkamp i neste års hovedoppgjør.

Stramt

Rammene var stramme også i kommunesektoren, og også her kom partene til enighet om en ramme på 3,5 prosent klokka 22.50 tirsdag kveld.

– Det er stramme økonomiske rammer i år. Det gjør det alltid vanskelig, og jeg er glad for at alle strakte seg for å få til et forhandlingsresultat, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS.

Alle forbundene valgte dermed å akseptere KS' tilbud om et generelt tillegg på 0,75 prosent, minimum 3.100 kroner. Også i kommunesektoren ble sluttresultatet reallønnsvekst, og dermed mer penger i lommeboka.

I kommuneoppgjøret ble det også vedtatt endringer i uførereglene i folketrygden. Derfor blir det nødvendig å forhandle om tilpasninger av uføreregelverket i KS' tariffavtale. Dersom partene ikke blir enige om disse endringene, vil hovedtariffavtalens regler ikke kunne endres før under hovedtariffoppgjøret i 2014. Det betyr mulighet for streik neste år.

– Vi er selvsagt glad for at vi har fått en forhandlingsløsning, men enda mer fornøyd med at vi har kommet til enighet med KS om å sikre streikeretten ved eventuell endring av uførereglene i hovedtariffavtalen, sier forhandlingsleder Jan Davidsen i Fagforbundet.

Vanskelig

Like før midnatt ble også oppgjøret i Oslo kommune halt i land, med 2,55 prosent eller minimum 9.700 kroner i lønnsøkning med virkning fra 1. mai.

– Det var viktig for oss å få sentrale tillegg og unngå lokale forhandlinger. Dette har vi oppnådd, og oppgjøret gir alle våre medlemmer en god lønnsøkning, sier Mari Sanden, leder i Fagforbundet Oslo.

Akademikernes forhandlingsleder Jan Olav Birkenhagen er langt fra fornøyd og sier det er betydelige feil og mangler i systemet som må løses i neste års hovedoppgjør.

Akademikerne ønsket i motsetning til Fagforbundet at noe penger burde blitt satt av til lokale forhandlinger. Unio er på sin side fornøyd med at man unngikk mekling, og betegner forhandlingene som vanskelige. (©NTB