Hæhre: - Trenger vi nye kontraktsformer?

Samferdselsministeren sier til Byggeindustrien at nye kontraktsformer for og maksimalt å utnytte norsk anleggskapasitet, er like viktig som å hente utenlandsk anleggskompetanse.

Trenger vi nye kontraktsformer for å oppnå dette?

Jeg ønsker i denne anledning å kommentere fire av de mest aktuelle kontraktstypene Statens Vegvesen benytter:

- Enhetspriskontrakt:

Entreprenøren leverer en priset beskrivelse hvor laveste pris vinner.

- Målpriskontrakt:

Som enhetspriskontrakt, men i tillegg får entreprenør noe tid til å kontrollregne for eksempel masseberegningen som er vedlagt anbudets beskrivelse. Deretter å ”fryses” mengdene/ masseberegningen

- Totalentreprise:

Her gis entreprenøren mulighet til i større eller mindre grad å påvirke byggeprosjektet. Intensjonen er at entreprenørens erfaring og kompetanse skal nyttiggjøres i prosjektet slik at både byggherre og entreprenør totalt sett kan oppnå ett bedre resultat både kvalitetsmessig og økonomisk.

- To-konvolutt system:

Entreprenøren leverer to anbud. Anbud A/ konvolutt1 angir entreprenørens forståelse for prosjektet herunder for eksempel organisasjon, erfaring med tilsvarende prosjekter, fremdriftsforståelse, tekniske løsninger, kvalitetskrav etc. Byggherren vil, etter å ha vurdert alle tilbydernes svar, belønne den entreprenør som har avgitt det beste svaret totalt sett. Deretter vil han rangere nr 2, 3 osv. Dette gjøres ved å gi en minus sum i anbud nr A, for eksempel 50 millioner kroner.

Anbud B / konvolutt 2 er en tro kopi av kontraktstype en enhetspriskontrakt det vil si en priset beskrivelse. Når byggherre åpner anbud B vil han trekke summen i anbud A fra summen i anbud B, for deretter å finne entreprenørens endelige konkurranse sum.

Hva er forskjellen på disse kontraktene i praksis?

Enhetspriskontrakt:

Her angir entreprenøren sin laveste pris. Byggherren har i svært liten utstrekning mulighet til å kontrollere om entreprenøren har forstått oppgaven, satt seg inn i stedlige forhold, valgt de beste løsninger for prosjektet rent teknisk, om entreprenøren har erfaring fra tilsvarende prosjekter etc. Denne kontraktstype har kun ett formål: LAVESTE PRIS.

Dette er etter vår mening den kontraktstype (sammen med målpriskontrakt) som gir minst forutsigbarhet. Byggherre må utelukkende forholde seg til laveste pris (unntaket er hvis man ved kontrollregning av anbudet oppdager feil) samt en meget grov framdriftsplan.

I mange år har man ved denne kontraktstypen benyttet en karakterskala fra byggherrens side for å vurdere ulike kriterier ved entreprenørens arbeid. Man har gitt poeng fra 0 til 4 (4 best) i de ulike fagene/ kontraktsforutsetningene. Stikkord er kvalitet, samarbeidsevne, teknisk kompetanse, HMS og KS-arbeid/ kompetanse osv.

Hensikten med denne poengbedømmelsen var at entreprenøren skulle strekke seg mot ett best mulig prosjekt med påfølgende høy score. Dette skulle bidra til å sikre byggherren det beste prosjektet både kvalitetsmessig og økonomisk. Vi er overbevist om at denne måten å tenke på var riktig. Riktig under den forutsetning at entreprenøren gjennom å få høy score også må kunne belønnes for dette.

Denne kontraktsformen har per dags dato ikke tatt hensyn til at entreprenøren skal gis en ”gulrot”. Per i dag er det laveste og kun laveste pris som gjelder. Om man har scoret 3.7 i snitt de siste 10 prosjektene, om man har fått stryk karakter de siste 10 prosjektene, eller om man aldri har utført oppdrag for SVV tidligere, så vinner laveste pris. Denne entrepriseformen favoriserer den entreprenøren som fokuserer på rask jobb med minimumskrav til toleranser og kvalitet.

Det koster å levere topp kvalitet. Hvis ikke byggherre gjennom sine kontraktsmodeller evner å belønne kvalitet og samarbeidsevne, så kan resultatet dessverre bli dårligere kvalitet og en mer kynisk og konfliktfylt hverdag.

Målpriskontrakt:

Samme som ved enhetspriskontrakt, men med den endring at byggherre her søker å binde opp entreprenøren til å ta større ansvar for økonomien i prosjektet.

Vi vurderer denne kontraktsmodellen som svært konfliktfylt. Entreprenøren har svært liten mulighet til å gjøre reelle undersøkelser av for eksempel geotekniske forhold i løpet av noen få uker og må derfor søke å ta forbehold etc, som kanskje i ytterste konsekvens medfører ett meget komplisert og konfliktfylt samarbeid fra dag en i prosjektet.

Totalentreprise:

Denne modellen vil kunne bygges ut til å utvikle og optimalisere samarbeidet mellom byggherre og entreprenør. Vi tror at man via denne kontraktstypen vil oppnå mye av det man ønsker å oppnå via OPS modellen. I det ligger det forutsigbarhet for begge parter samt at modellen vil stimulere entreprenøren til å benytte sin erfaring og kompetanse for å overlevere ett skikkelig byggeprosjekt med best mulig forutsigbar økonomi for begge parter.

Vi tror at drift og vedlikehold av slike prosjekter etter ferdigstillelse best ivaretas, også rent økonomisk, av det systemet SVV benytter (og som stadig utvikles i positiv retning) i dag.

To-konvolutt systemet:

Det forutsettes her at entreprenøren setter seg grundig inn i hele prosjektet samt detaljplanlegger hele prosjektet før han priser ”konvolutt 2” dvs. anbudsbeskrivelsen. I sitt svar vil han overfor byggherre angi detaljerte opplysninger om sin forståelse av oppdraget, sine tekniske og operasjonelle forutsetninger for å kunne gjennomføre prosjektet, samt opplyse om sin erfaring, kompetanse og måte å organisere prosjektet på.

Byggherren vil på denne bakgrunn kunne vurdere om entreprenøren har forstått oppgaven. En slik detaljert beskrivelse utført av entreprenøren vil også redusere mulighet for konflikt i prosjektet. Entreprenøren har beskrevet en detaljert fremdriftsplan osv slik at byggherre i mye større grad kan følge planlagt fremdrift i prosjektet, og eventuelle forsinkelser kan avdekkes i en mye tidligere fase.

Denne kontraktsmodellen vil stimulere entreprenørene til å yte maksimalt i positiv forstand i de prosjektene de er engasjert. Slik denne modellen er bygd opp, vil entreprenøren hele tiden vite at hvis man ikke setter kvalitet, gjennomføringskraft og samarbeid på dagsorden, så vil man få problemer med å vinne nye kontrakter i det lange løp.

Kontraktsformen krever disiplin fra begge parter. Entreprenøren må forutsette at byggherre på et bredest mulig og nøytralt grunnlag vurderer entreprenørens løsning kombinert med pris.

Byggherren må forutsette at entreprenøren på sin side aksepterer og har tillit til byggherrens vurdering.

Sluttkommentar

Personlig tror jeg samferdselsministeren og vegdirektøren sitter med verktøyet de trenger for at SVV som byggherre skal få gode prosjekter og et godt samarbeid med entreprenørene (både norske og utenlandske).

Man må søke å benytte kontraktsmodeller som skaper en vinn-vinn situasjon. Byggherren ønsker kvalitet og gjennomføringsevne. Entreprenøren må få betalt for det han leverer.