Les Byggeindustrien digitalt
Bondeorganisasjonene overleverte fredag sine krav i årets jordbruksoppgjør til Landbruksdepartementet.
Årets krav er på 1,97 milliarder kroner. Organisasjonene foreslår at 1,15 milliarder kroner av dette skal tas over statsbudsjettet, mens 583 millioner kroner kommer i form av økte priser på landbruksprodukter. Kravet innebærer et lønnsløft på 47.000 kroner per bonde.
– Blir utfordrende
Statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell, kaller kravet for «meget høyt».
– En inntektsøkning på 47.000 kroner per årsverk etter at kostnadsøkningene er dekket inn, er et utfordrende bilde foran årets forhandlinger, uttalte han etter overleveringen.
Staten vil komme med sitt mottilbud 7. mai.
– De store utfordringene i årets jordbruksoppgjør er rett og slett størrelsen på kravet og finansieringen av ramma, sier Forsell, og peker spesielt på kravet om at over 1,1 milliard skal tas over statsbudsjettet.
Inntektsgap
Økt inntekter er det viktigste elementet i jordbrukets krav i år.
Bondeorganisasjonen la fram statistikker som viser at inntektsnivået i jordbruket ligger langt under gjennomsnittslønnen i Norge.
– Ingen produksjonsgrupper kommer i nærheten av snittinntekten i Norge i år på 488.000, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.
Bondeorganisasjonene mener det er helt nødvendig med et kraftig lønnshopp dersom man skal nå Stortingets mål om økt norsk matproduksjon og sikre rekruttering til næringen.
– Når gjennomsnittsinntekten til bonden ligger nær 200.000 kroner under sammenligningsgruppa, så må vi starte med å tette lønnsgapet, sier Merete Furuberg, leder i Norges Bonde- og Småbrukarlag.
Forhandlingsleder Leif Forsell mener imidlertid at bondeorganisasjonene ikke kan sammenligne lønnen til vanlig lønnstakere med inntekten til bonden, fordi bonden er selvstendig næringsdrivende.
– Hersketeknikk
Til NTB utdyper han:
– Det finnes ikke noe godt sammenligningsgrunnlag. For statens side blir utgangspunktet å se om vi når produksjonsmålene i landbrukspolitikken. Når vi da ser at for eksempel kornproduksjonen kanskje svikter, så er det signal om at det kan være nødvendig å gjøre noe med inntekt, sier han.
– Men alle faktorer tatt i betraktning, synes du at norske bønder har en god nok inntekt?
– Jeg synes det er vanskelig å svare på den måten. Vårt utgangspunkt er ikke å bedømme inntektsnivået, men inntektsutviklingen. Da er mitt inntrykk at inntektsutviklingen har gått i veldig positiv retning under denne regjeringen etter å ha stått stille en lang periode før det, sier Forsell.
Småbrukarlagets leder Merete Furuberg avviser tvert at bøndene ikke kan sammenlignes med andre yrkesgrupper.
– Det er bare en hersketeknikk fra statens side, hevder hun.
Frykter mer grensehandel
Rundt en tredel av jordbrukets krav, totalt 583 millioner kroner, foreslår organisasjonene skal tas ved hjelp av prisøkning på jordbruksprodukter. NHO og Virke advarer sterkt mot dette.
– Prisøkninger svekker hele matkjedens konkurranseevne, dette frykter vi vil føre til at grensehandelen fortsetter å øke, sier Thomas Angell, direktør i Virke Handel.
Norges Bondelag mener derimot at prisøkningene vil ha minimal betydning for forbrukerne. De sier prisøkningene de ber om vil føre til at forbrukeren kun må ut med 22 kroner mer i året for melk, 19 kroner mer i året for sau- og lammekjøtt og 15 kroner mer i året for poteter