Arnstad: - Har aldri ment at anleggsbransjen er en propp

Marit Arnstad har fått hard medfart fra flere hold på bygg.no etter at hun i en kronikk hevdet at en videre opptrapping innen samferdselssektoren er avhengig av at man lykkes med å fjerne propper i systemet.

”Anleggsmarkedet kan sies å være en slik propp”, slo hun fast i kronikken.

Overfor Byggeindustrien forklarer hun nå hva hun egentlig ville si med den etterhvert så utskjelte proppen.

- Jeg har aldri ment at den norske anleggsbransjen er en propp i systemet. Tvert i mot er jeg svært imponert over at de har klart å justere kapasiteten etter de utfordringene som har vært, sier Marit Arnstad.

- Men det jeg har sagt er at bransjen kan bli en bli en propp, fordi jeg er usikker på om det finnes kapasitet nok til å håndtere alle de store jobbene som skal gjøres i årene fremover. Men kompetansen er der, og jeg håper de vil kunne ta unna det meste.

For å sørge for at den norske anleggsbransjen også får ta del i de store prosjektene regjeringen har varslet i Nasjonal transportplan, mener Arnstad nye kontraktsmodeller vil være et sentralt og viktig grep.

- Vi må ha nye kontraktsmodeller og -strategier slik at kapasiteten i Norge utnyttes maksimalt. Vi må legge til rette for å matche kapasiteten hos de små og de store entreprenørene best mulig, mener Arnstad.

Vil ha konkurranse
Likevel legger hun ikke skjul på at hun vil ha utenlandske aktører inn på markedet.

- Vi skal ha sunn konkurranse, men vi må ha konkurranse på like vilkår. Det skal ikke være sånn at de som går på akkord med de arbeidsbetingelser og sosiale forhold, får fordeler. Byggeherrene må og har anledning til å stille tydelige krav i anbudsrunden, sier Arnstad.

- Men en tilbakevendende melding fra næringen er nettopp at det ikke konkurreres på like vilkår i dag. Ifølge BNL-sjef Jon Sandnes, som selv nylig advarte næringen mot proteksjonisme, får han stadig meldinger fra Europa på at vi er naive her i nord om vi ikke tror det foregår sosial dumping i bygg og anlegg i Norge. Sandnes viser til eksempler der arbeidere får utbetalt minstelønn etter boka i Norge, men nektes lønn i flere uker når de kommer hjem fordi de har fått for mye ute. Hvordan skal man sikre seg at slike ting ikke skjer?

- Om slike ting forekommer, så er det en klar omgåelse av regelverket og det er noe byggherrene er nødt til å ettergå. Det må gjennomføres stikkontroller og det må stilles tydelige krav til både til kompetanse, kvalitet, arbeidsforhold, opplæring og HMS i kontraktene, svarer Arnstad.

Må stille krav til byggherrene
- Men hva tenker du når sosial dumping og grov HMS-svikt avdekkes, slik som på Coops prosjekt på Gardermoen?

- Det er selvfølgelig trasig det som skjer der, men jeg synes ikke avsløringene rundt Coop-bygget er noe som du kan sammenligne direkte med samferdselsoppdrag, sier Marit Arnstad.

- Men er byggherrene flinke nok til å stille kravene som sikrer konkurranse på like vilkår?

- Det stilles strenge krav, men jeg tror alltid det er muligheter til å bli bedre, sier Arnstad, som legger til at hun er fornøyd med de utenlandske entreprenørene som er inne på det norske markedet i dag.

- Vi har både tyske og østerrikske selskaper inne på store jobber i Norge, og vi har stort sett hatt positive erfaringer, sier samferdselsministeren.