Vi trenger en mer aktiv og langsiktig boligpolitikk i Norge, men et nærmest ekstremt lavt rentenivå legger et slør over den debatten landet trenger. Derfor blir boligpolitikk neppe noe sentralt tema i stortingsvalgkampen.
Inlegg av adm. direktør Ralph Norberg, NBBL. Det nåværende rentenivå gjør at de fleste makter å få sine boligbehov tilfredstilt gjennom kjøp av egen bolig. Derfor er det ikke så rart at politikerne heller snakker om andre ting enn problemer på boligmarkedet. Ikke desto mindre er det viktig for oss i NBBL å gjøre oppmerksom på at Norge står overfor en rekke boligpolitiske utfordringer som vil kreve politikernes oppmerksomhet i neste stortingsperiode. Bred visjon smal politikk Den sittende Regjeringens overordnede perspektiv for boligpolitikken er at Alle skal kunne bo godt og trygt. Dette representerer en bred og omfattende visjon som NBBL og boligsamvirket slutter fullt og helt opp om. I den mer praktisk rettede boligpolitikken har Regjeringen derimot konsentrert sin innsats om de svakeste gruppene i vårt samfunn. Særlig fokus har Regjeringen rettet mot de bostedsløse, og mot individrettede ordninger som etableringstilskudd og bostøtte. NBBL ønsker å gi Regjeringen honnør for den innsats som er lagt ned for å redusere antall personer helt uten bolig. Her kan det vises til konkrete og positive resultater. Selv om det også innenfor denne smale del av boligpolitikken finnes grep og løsninger fra Regjeringens side som NBBL og boligbyggelagene stille seg kritisk til, er det tydelig for oss at Regjeringen virkelig ønsker å få til noe overfor de svakest stilte på boligmarkedet. Dette er det ikke like lett å få øye på når det gjelder andre områder av stor betydning i boligsektoren. Dette gjelder ikke minst områder som Regjeringen selv har definert som helt sentrale: flere boliger med god tilgjengelighet, miljøvennlige boliger og boliger med lavt energibruk. Fra handling til ord Den konsentrerte bebyggelsen i boligsamvirket ligger spesielt godt til rette for å realisere denne typen målsettinger. Boligbyggelagene vil så langt råd er bestrebe seg på å bygge og utbedre boliger med henblikk på god tilgjengelighet, gode miljøløsninger og energieffektivitet. Praktisk måloppnåelse på disse områdene innebærer imidlertid betydelige tilleggsinvesteringer i både nye og eksisterende boliger. Økonomiske stimuleringsordninger gjennom Husbanken representerer derfor helt avgjørende drahjelp for å få utløst nødvendige investeringer. Her går utviklingen i Regjeringens boligpolitikk fra handling til ord og ikke fra ord til handling. Praktisk politikk har de seneste årene bestått i systematisk avvikling av de beskjedne økonomiske stimulanser som har eksistert. Troverdig politikk på disse områdene kan etter vår mening ikke avgrenses til veiledning, rådgiving og verbal oppmuntring. Tilgjengelighet og eldrebølge Statens Seniorråd som ledes av tidligere høyrestatsråd Astrid Nøklebye Heiberg - har akkurat i disse dager lagt fram sine anbefalinger for Regjeringen når det gjelder moderne seniorpolitikk. På området boligpolitikk er rådets synspunkter helt på linje med det vi i NBBL lenge har hevdet: Vi trenger bedre økonomiske støtteordninger for heiser og andre tilgjengelighetstiltak. De omsorgspolitiske gevinstene som dette kan gi bl.a. gjennom økt hjemmebasert pleie - vil være betydelige. At Regjeringen ikke satser tilstrekkelig på dette, er derfor både kortsiktig og usosialt. Det er også dårlig samfunnsøkonomi. Boligpolitisk nyorientering Uansett farge på en ny regjering, håper NBBL at vi på Stortinget kan få inn flere representanter som ser betydningen av en bredere og mer aktiv boligboligpolitikk fra sentrale myndigheters side. Det er absolutt nødvendig å forsøke å hjelpe de omkring 5000 bostedsløse her i landet, men det er ikke dette som vil gjøre oss i stand til å møte morgendagens utfordringer verken når det gjelder miljø eller tilgjengelighet. Ikke minst den kommende eldrebølgen vil gjøre spørsmålet om tilgjengelighet langt mer sentralt. Eldre-boomen vil først komme for alvor om en 10 -15 år og vil ikke begrense seg til 5000 personer, men gi en økning på over en halv million mennesker (når eldre defineres som personer over 66 år). Riktignok vil denne økningen skje over 20-30 år, men de boligpolitiske utfordringene i kjølvannet av det økte innslaget eldre blir betydelige. På generelt plan har regjeringen i sin nylig fremlagte handlingsplan for modernisering nettopp påpekt nødvendigheten av at vi må være godt rustet til å møte økningen som kommer i antall eldre. Forutseende boligpolitikk Derfor trenger vi en boligpolitikk som mer aktivt tar tak i de problemene vi vet vil komme i boligsektoren. Da nytter det ikke å stikke hodet i sanden, eller bare vente til vannet stiger så mye at vi blir søkk våte på beina. Her må et nytt Storting og landets regjering legge opp til en mer aktiv og forutseende boligpolitisk kurs for Norge i neste stortingsperiode.
