- Den norske tunnelarbeideren er i fare

- Dersom myndighetene fortsetter den politikken de nå har lagt med å skvise alle entreprenører og hvor laveste pris synes å være det eneste kriteriet, er det stor fare for at den norske tunnelarbeideren ikke vil overleve, sa Torbjørn Bakketun i Skanska på Tunneldagene.

Det å slippe nye entreprenører fra Europa til på det norske markedet synes å være en villet politikk fra regjeringens side. Men prisen er det den norske tunnelarbeideren som må betale. Jeg vet at det nå er mange norske tunnelarbeidere som er leid ut til utenlandske bedrifter på grunn av at deres egen bedrift har tapt konkurransen om oppdrag – nettopp på grunn av prisen.

På topp i verden
Den norske tunnelarbeideren er på topp i verden i sitt yrke. Han er røff og tøff. Han drikker kaffe og tar seg gjerne en snus eller en røyk. Han er full av gode historier og godt humør. Han er flink og stolt av yrket sitt. Han liker å være skitten. Han kommer gjerne fra en bygd eller grend. Han er et vanedyr og litt konservativ. Noen er kanskje cowboy og mange både ødelegg og roter vekk utstyr. Men han kan jobben sin.

Mye kunnskap
Veien fra slusk og raller til den moderne tunnelarbeideren har vært lang. Men det er en kunnskap man har alltid har vært opptatt av – og det er kunnskapen om det norske fjellet. Tunnelarbeideren har også hatt evne til å omstille seg. Det er kommet stadig nytt utstyr og nye maskiner. Men på tross av sin konservatisme har den norske tunnelarbeideren fulgt med i timen. Nå opererer han de mest avanserte datarigger og annet datastyrt utstyr som brukes i moderne anleggsnæring. Han sitter bak spaker og dataskjermer og bestemmer hvor boret skal gå. Ingen kan måle seg med den norske tunnelarbeideren når norske fjell skal gjennomhulles for å lage ny vei og ny bane. Den norske tunnelarbeideren er opptatt av nye rekorder – og nye rekorder kommer på løpende bånd.

Stolt tradisjon
Men hvordan skal vi tar vare på den norske tunnelarbeideren?

Etter mitt syn, sa Bakketun må vi ta vare på den stolte tradisjonen rundt tunnelyrket. Vi må bruke det vi er gode på. Vi er verdens beste på tunneldriving, men så er vi også verdens dyreste. Men vi må ikke glemme at vi også er verdens mest effektive (få mann kan utføre flere oppgaver).

Spørsmålet er hvor lenge vi kan flyte på dette i forhold til de nye konkurrentene som kommer. Skjønt den norske tunnelbransjen er kanskje den del av byggenæringen i Norge som er best rustet til å stå i mot.

Ellers er det viktig å tenke nytt når det gjelder rekruttering. Det er kommet mange dyktige jenter inn i anleggsbransjen. Mange av dem har allerede funnet sin arbeidsplass i tunneler. Det er plass til flere.

Utdannelse viktig
Det er også viktig å ha de rette undervisningsinstitusjonene. Nå er det kommet en ny linje for boreriggsoperatører ved den tekniske fagskolen i Stjørdal innen fjell- og bergverksfaget. Nå holder det ikke lenger at en tunnelarbeider er stor, sterk og arbeidsvillig. Det er krav til formell kompetanse som fagbrev, bergsprengersertifikat, ADR-kurs, kransertifikat, klasse C (lastebil), maskinførerbevis m v. Det krever selvsagt mye kunnskap og ansvar når man skal operere store, avanserte og svært kostbare anleggsmaskiner.

Det er nå veldig viktig å følge med slik at vi ikke får sosial dumping også i anleggsnæringen slik vi har sett mange eksempler på innen bygg, fremholdt Bakketun.

Ellers er det viktig at man ikke kun ser på pris, men også kvalitet og gjennomføringsevne.