E6-Dovrebanen forurenser i liten grad Mjøsa

Fellesprosjektet E6-Dovrebanen har engasjert Norsk institutt for vannforskning (NIVA) til å undersøke forurensningen i Mjøsa i sydligere deler av Mjøsa i perioden 2012 til 2014. Dette fordi prosjektets anleggsdrift, og da spesielt fjerningen av leirmasser i strandsonen, kan påvirke vannkvaliteten i Mjøsa.

Ingen betydelig forurensning i 2012
Undersøkelser av de sentrale delene av den sydligere delen av Mjøsa i 2012 viste at innsjøen i løpet av det første året med anleggsdrift ikke hadde blitt tilført forurensning av betydning. Eneste registrering av økende forurensning var ved Strandlykkja og Morskogen hvor det høsten 2012 ble registrert noe økende konsentrasjoner av forurensning (turbiditetsverdier). Disse verdiene var likevel lavere enn 1 FNU som er øvre grense for det som defineres som god vannkvalitet.

– I forbindelse med at vi fikk tillatelse til å grave opp masser i Mjøsa, ble det stilt noen krav til Fellesprosjektet for å redusere partikkelspredningen under mudringsarbeidene. Blant annet skal det brukes siltgardin på hele den aktuelle strekningen hvor det mudres og mudring skal kun gjøres i perioder med gunstige værforhold. Resultatene fra undersøkelsen i 2012 viser at tiltakene vi gjør i forbindelse med graving av masser i Mjøsa fungerer, sier fagansvarlig Rolv Anders Systad i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen.

Tilsvarende undersøkelser i 2013 og 2014
NIVA vil også i 2013 og 2014 gjøre undersøkelser av forurensningen av Mjøsa. I tillegg til undersøkelsene NIVA gjør av de sentrale vannmassene, har prosjektet kontinuerlig overvåkning av spredning av partikler fra anleggsarbeidet langs strandsonen, link til web siden finnes her.