Krever én milliard i året

Vi vil utfordre statsråd Skogsholm til å sette av én milliard kroner hvert år framover, sier Geir Sagelv i Den nasjonale rassikringsgruppen. 441 av de rasutsatte stedene ligger i Hordaland. Nordland er notert med 257 rasfarlige steder. Troms med 243. Sogn og Fjordane har 226, og Møre og Romsdal 224 slike steder. Måtte vente ett døgn Sagelv sier at rassikring ikke bare handler om å redde menneskeliv, men også å skape trygghet i folks hverdag. Å daglig være avhengig av å passere rasfarlige strekninger, skaper en gnagende frykt for dem det gjelder, sier han, og forteller at selv nylig ble sittende fast mellom to ras i et helt døgn. På E6 ved Langfjord i Finnmark gikk det ras både foran og bak bilen, og han hadde ikke noe annet valg enn å vente. Heldigvis var det trygt der vi ble sittende, sier han til Nationen. I går kveld var rassikringsgruppen samlet for å finpusse listen som skal legges fram for statsråden. Møtet var avtalt før raset som tok liv i Eidfjord i Hordaland på lørdag, og paradoksalt nok vil ikke dette stedet være med på listen. Så vidt jeg vet har det ikke gått ras der på 60 år. Det er et spørsmål om hvor lang tid man kan gå tilbake når det skal utarbeides en oversikt over rasfarlige steder. Men 13 andre steder på den aktuelle strekningen er merket av, og det tilsier jo at noe må gjøres, sier han. Automatisk varsling Sagelv sier han bare har delvis sans for samferdselsminister Torhild Skogsholms utspill om å innføre varsling på rasutsatte områder. Det løser bare det ene problemet rasene fører med seg, nemlig sikkerheten. Rasvarsling er bra, men det vil ikke gjøre framkommeligheten noe bedre. Småsamfunn og næringslivet i distriktene kan ikke leve med at veier er stengt i flere døgn, sier han. Sagelv forteller om automatiske varslingsanlegg som er i drift i Finnmark. De har sensorer som registrerer temperatur og snødybde, og som varsler med gult eller rødt lys hvis det er usikkert å kjøre. Kommer snøen i bevegelse, blir dette registrert og vegbommer sperrer automatisk veien. Vel og bra, men vi mener det er bedre å sikre veiene slik at de ikke blir stengt av ras, sier Sagelv. Det er Statens vegvesen som har beregnet at det vil koste 15 milliarder kroner å sikre alle de 1731 stedene som er klassifisert som rasfarlige. Å bruke så mye penger på rassikring vil nødvendigvis gå utover andre trafikksikringstiltak, men Sagelv er ikke i tvil om prioriteringen. Det handler om å opprettholde bosettingsmønster og næringslivet i distriktene. Det er jo en uttalt målsetning på Stortinget, sier han.