"All time high" i BA-næringen og konkursene florerer

By og land er med noen få unntak fylt opp med aktivitet og det nesten så man uansett hvor man er, kan se fra den ene bygge kranen til den andre. Det var tøffere for 25 år siden hvor vi i noen år brukte all vår energi og kreativitet til oppsigelser og avhending av driftsmidler, for å redde stumpene i håp om bedre tider. Tross historisk høy aktivitet og klaging på hvorfor vi ikke skal ha enda høyere aktivitet i bygge- og anleggsektoren, er det et utviklingstrekk som etter min oppfatning ikke får den nødvendige oppmerksomhet.

Næringen blir ofte omtalt som en næring som taper penger i både gode og dårlige tider, og på et vis bekreftes dette munnhellet med dagens situasjon. Det er ikke tilfeldig at oversikten over mest lest på dette nettstedet, så er den ukentlige konkursoversikten ofte med. Selv om næringen er preget av et meget høyt antall foretak er det, relatert til det høye aktivitetsnivået, urovekkende høye konkurstall.

Uten å ha tilstrekkelig tallgrunnlag er det etter min vurdering slik at de forskjellige ledd i næringen har ulike utfordringer knyttet til å oppnå lønnsomhet. Deler av BA-næringen gjør det meget godt, men særlig i utførende ledd både innenfor bygg og anlegg, er man inne i en særdeles krevende situasjon. Jeg oppfatter at dette er gjennomgående fra de minste håndverksbedrifter til de største entreprenørselskapene. De fleste har svarte tall, men marginene er små og nedbygging, omorganisering og konkurser er fremtredende.

Årsakene til dette er mange. Grunnleggende er den sterke konkurransen og at det er god kapasitetstilgang tross høy aktivitet. Andre forhold som spiller inn er den store risikoen som ligger i utførelsesleddet. Med lave marginer i utgangspunktet er det ikke mye som skal gå galt før de økonomiske konsekvensene blir store. Når større entreprenører forklarer dårlige resultater vises det ofte til store tap i enkeltprosjekter. For mindre foretak som går på et stort prosjekttap kan det bety kroken på døra for hele virksomheten. Risiko er ikke bare knyttet til marginer og feil, men også ofte til avtalen som ligger til grunn. Det er overraskende hvor mye avvik fra standardavtalene man er villig til å akseptere i forbindelse med avtale om oppdragene, uten at dette reflekteres i prisbildet.

Andre forhold som påvirker lønnsomheten er knyttet til strukturendringer. Det er ikke lenger like selvsagt at en entreprenør eller håndverksbedrift har sin humankapital i egen bedrift. Mange har funnet frem til andre modeller hvor betydelig grad av innleie er blitt forretningsmodellen. Videre benyttes også underentrepriser innenfor fagområder som man tidligere dekket med egne ansatte.

Ytterligere påvirkes rammebetingelser og muligheter for lønnsomhet av den betydelige useriøse aktiviteten i markedet. I Norge må aktørene ta hensyn til et betydelig regelverk knyttet til bygningslovgivningen, arbeidsmiljø og mye annet. For seriøse og lovlydige norske håndverks- og entreprenørbedrifter er det en stor utfordring når markedsvilkårene ofte er basert på brudd på lov- og regelverk.

Som nevnt innledningsvis er det gode tider i landet og næringen "går så det suser". Hvorfor da ødelegge stemningen med å rippe opp de som går nedenom og hjem? Det er selvfølgelig for å få mer fokus på lønnsomhet i bedriftene, forståelse for utviklingstrekk og reise spørsmål knyttet til hva slags håndverks- og entreprenørbedrifter vi vil få i årene fremover i norsk bygge- og anleggsnæring. Faktisk fortjener temaet mer plass enn en opplisting av hvem som får oppdrag og hvor mange som avvikler eller går konkurs.