Strengere krav til HMS-kompetanse nødvendig

Fafo har gjennomført en rekke prosjekter om helse, miljø og sikkerhet i norsk arbeidsliv. Noen av prosjektene har tatt opp brede overordnede problemstillinger på HMS-området andre har vært mer spesifikke og knyttet til enkeltelementer i lov- og avtaleverk. I et nylig avsluttet prosjekt for Fondet for regionale verneombud (RVO), har vi sett spesifikt på læring mellom små og store bedrifter på HMS-området i bygg- og anleggsnæringen. Det er gjennomført en bred kartlegging av de aller minste bedriftene i tillegg til de mellomstore og store. Dette har også gitt en anledning til å se resultatene i lys av den kunnskapen vi har fått gjennom andre HMS-prosjekter.

Bygg- og anleggsnæringen ligger i toppsjiktet når det gjelder risiko for ulykker, skader og mer langsiktige helseplager. Vår studie viser at de små virksomhetene i bygg- og anleggsnæringen har noen særlige utfordringer i sitt HMS-arbeid. Både når det gjelder å etablere HMS-systemer og konkrete HMS-aktiviteter. Vi ser også at det i de små bedriftene, sammenlignet med de større, er det flere lederne som enten har en svært kort HMS-opplæring, eller ikke har denne type opplæring i det hele tatt.

Tidligere undersøkelser har vist at verneombud har en klar positiv effekt på HMS-tilstanden i bedriftene. Dessuten mener ansatte at verneombudet er en like stor pådriver for å bedre HMS-tilstanden som det ledelsen er. For de små bedriftene er det derfor på tide å diskutere arbeidsmiljølovens (aml) bestemmelser om HMS-opplæringen for ledere (aml § 3-5) og mulighetene for å avtale seg bort fra verneombudsordningen i bedrifter med færre enn ti ansatte (aml § 6-1).

Det er to hovedproblemstillinger som etter vår mening bør vies langt større oppmerksomhet:

1) er lovkravet om verneombud og HMS-opplæring for leder hensiktsmessig for de små bedriftene?

2) er et funksjonelt lovverk (med få konkrete krav) tilpasset behovet for å heve HMS-standarden i de små bedriftene?

De minste får leve i fred
De små bedriftene (færre en 10 ansatte) kan avtale seg bort fra verneombudsordningen og for eksempel overlate alt ansvaret for oppfølgingen av HMS til daglig leder. Samtidig er det i arbeidsmiljøloven ikke stilt konkrete krav til omfang og innhold i HMS-opplæringen som øverste leder er pålagt. Arbeidstilsynets veileder på området er også ganske generell, selv om den er noe mer konkret enn arbeidsmiljøloven. De regionale verneombudene skal først og fremst bistå på mindre arbeidsplasser, og innta rollen som verneombud for bedrifter som ikke har sitt eget. Prosjektet for RVO-fondet har vist at de regionale verneombudene kun når fram til et mindretall av de små bedriftene. Gitt det store antallet små bedrifter, vil det heller ikke være realistisk at de skal kunne klare å besøke flesteparten. Arbeidstilsynet når heller ikke fram til mer enn en liten andel små bedrifter i sin tilsynsvirksomhet, og de er dessuten heller ikke prioritert av tilsynet.

Det vil med andre ord i mange av de minste bedriftene være både mangel på verneombud og manglende eller kort HMS-opplæring av øverste leder. Samtidig har verken de regionale verneombudene eller Arbeidstilsynet kapasitet til å drive tilsyn med et flertall av dem.

Behov for utvidet krav
På bakgrunn av våre studier, mener vi at det bør diskuteres om det skal være mulig å avtale seg vekk fra verneombudsordningen i bedrifter med færre enn ti ansatte. Uten å ta et standpunkt til hvor den faktiske grensen for antall ansatte bør gå, så vil man ved å sette kravet lavere sikre at det finnes verneombud med relevant opplæring (40-timerskurs) også i de mindre bedriftene. I de bedriftene der arbeidsmiljøloven åpner for å avtale seg bort fra å ha verneombud, bør det også vurderes å stille langt strengere krav til HMS-opplæringen for øverste leder enn det som er tilfellet i dagens lovverk. Denne debatten kan føres for bygg- og anleggsnæringen uten at det nødvendigvis må innebære et strengere regime for hele arbeidslivet. Lovkravet og tilhørende forskrift om bedriftshelsetjeneste i spesielt utsatte bransjer er ett eksempel på at det er etablert strengere lovkrav for utvalgte deler av arbeidslivet.

En slik endring vil trolig ikke medføre behov for økt kapasitet for oppfølging av regelverket, verken fra Arbeidstilsynets eller de regionale verneombudenes side. Det er likevel sannsynlig at en innstramming av lovkravet til verneombud og HMS-opplæring av ledere i seg selv vil medføre en større oppmerksomhet og bevissthet om betydningen av gode HMS-systemer. En lavere grense for når det skal velges verneombud vil også gi de ansatte og tillitsvalgte (der dette finnes), en bedre mulighet til å stille krav til og følge opp HMS-arbeidet i bedriften.

Lite hensiktsmessig for småbedrifter
Arbeidsmiljøloven har fått større og større preg av å være et funksjonelt lovverk, det vil si med mindre vekt på konkrete krav. Vi mener dette gir helt spesielle utfordringer for de små bedriftene som har langt mindre administrativ kapasitet enn de større når det gjelder å følge opp HMS-kravene i loven. En innstramming av lovbestemt opplæring for øverste leder, i tillegg til at flere små bedrifter får verneombud med lovpålagt 40-timerskurs, vil øke HMS-kompetansen vesentlig. Særlig viktig er det at økt kompetansekrav nedfelt i lovverket vil gi de mindre bedriftene langt større muligheter til å forstå de mer funksjonelle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven - for eksempel hva som ligger i kravet om systematisk HMS-arbeid (aml § 3-1) og internkontrollforskriften.

Denne prosessen bør først og fremst tas innenfor det etablerte trepartssamarbeidet. Til tross for at organisasjonsgraden blant de minste bedriftene er lav, vil det sikre en løsning som har bredest mulig legitimitet.