Skuffet over regjeringens transportfinansiering

Regjeringen innfører en ny finansieringsmodell for utvalgte samferdselsprosjekter i Nasjonal transportplan, men den er for puslete, mener flere aktører.

Fakta om ny transportfinansiering

Regjeringen innfører en ny finansieringsordning kalt «Ny ordning for særskilt prioriterte prosjekt» i Nasjonal transportplan (NTP) for perioden (2014-2023).

* Et «prioritert prosjekt» kan bestå av flere enkeltstrekninger/parseller.

* Regjeringen mener organiseringen vil sikre «forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring innenfor eksisterende budsjettsystem.»

* Prosjektet skal ledes av en særskilt prosjektorganisasjon i den aktuelle transportetaten.

* Prosjektet gis fullmakt til å inngå bindende kontrakter basert på den vedtatte kostnadsrammen.

* Departementet kan fastsette en foreløpig planramme for å styrke kostnadsrammen.

* Når Stortinget vedtar igangsetting av prosjektet, vedtas samtidig en særskilt prosjektfinansiering.

* Fire prosjekter er plukket ut som kandidater til å bli prioriterte saker i neste NTP-periode: Utbygging av europavei 10 i Nord-Norge, fergefri europavei 39 på Vestlandet, intercity-utbyggingen og elektrifiseringen av Trønderbanen.

* Samme type organisering er tidligere brukt veiutbyggingen av flyplassen på Gardermoen og Flytoget.

(Kilder: Samferdselsdepartementet og Transportøkonomisk Institutt) (©N

Norges Automobil-Forbund (NAF) sier NTP skuffer til tross for det de kaller mange gode prosjekter.

– Regjeringen tør ikke ta skikkelig grep. Vi har sagt lenge at det må helt ny finansieringsmodell på plass, for å løfte finansieringen ut av de årlige budsjettene. Regjeringen gjør nå noen få forsøk med prosjekttankegang, men de gjør ikke de riktige grepene, sier kommunikasjonsdirektør i NAF, Inger Elisabeth Sagedal, til NTB.

Ny modell

Den norske måten å finansiere vei- og baneutbygging på har vært et omstridt tema i flere år. Mange mener at den norske modellen med årlig finansiering over statsbudsjettene fører til en ineffektiv og lite forutsigbar utbygging.

I NTP innfører regjeringen en ny finansieringsordning for såkalte særskilt prioriterte prosjekter, som den mener vil gi prosjektene «forutsigbar finansiering og rasjonell gjennomføring innenfor eksisterende budsjettsystem».

Fire prosjekter er valgt ut for å bli finansiert på denne måten: Utbyggingen av europavei 10 i Nord-Norge, fergefri europavei 39 på Vestlandet, intercity-utbyggingen på Østlandet og elektrifisering av trønder- og Meråkerbanen.

– Det blir for lite. Samferdselssektoren er så viktig, og vi har så mye å ta igjen i landet vårt, at vi må satse på en helt annen måte, sier Sagedal.

NAF mener ansvaret for samferdselsprosjektene må flyttes til et statlig selskap eller et statlig fond, etter modell av Statnett eller Avinor.

– Vi skjønte på statsministeren at regjeringen frykter å miste grep om statsbudsjettet hvis man ikke holder kontroll via de årlige budsjettene, men vi ser jo at dette fungerer i mange andre sammenhenger, så det burde det ikke være grunn til, sier hun.

NAF mener politikerne må gi fra seg mer kontroll på samferdselsfeltet.

– I dag har for mange for mye kontroll, slik at resultatet blir treghet, manglende langsiktighet og altfor mye avhengighet av lokale initiativer for bompengesøknader til Stortinget, sier Sagedal.

Vil ha OPS

Også opposisjonen er uenig i regjeringens finansieringsmodell.

Høyre er skuffet over at regjeringen ikke er villig til å ta i bruk offentlig-privat samarbeid (OPS).

– Det er en praktisk løsning på et faktisk problem. Vi hadde bygget ut mer helhetlige strekninger og bygget raskere og bedre, dersom vi hadde brukt dette. Men regjeringen ønsker ikke å benytte denne løsningen, sier Halleraker.

Fremskrittspartiet (Frp) mener veifinansiering bør skje gjennom et statlig selskap.

– I Østerrike har de en modell der et statlig selskap står for utbyggingen av all motorvei. Det kunne vi med fordel også hatt i Norge, finansiert med egenkapitalinnskudd, sier samferdselspolitisk talsmann i Frp, Bård Hoksrud, til NTB.

Må evalueres

Ved Transportøkonomisk institutt mener de imidlertid at det ikke er gitt hvilken finansieringsordning som er best.

– Flere finansieringsordninger kan fungere. Valget er avhengig av hva man vil oppnå, for eksempel når det gjelder graden av privat involvering, hvor mye risiko staten synes det er greit å sitte på, og hvor mye man er villig til å betale for å overlate risikoen til private, sier assisterende direktør Kjell Werner Johansen til NTB.

Han sier den nye ordningen for særskilt prioriterte prosjekter er kjent fra tidligere, fra for eksempel utbyggingen av flyplassen på Gardermoen og Flytoget, men at det er første gang modellen brukes i Nasjonal transportplan.

– Vår vurdering er at dette er en bedre modell enn tidligere, og den er kanskje nødvendig for store prosjekter. Det blir spennende å se hva som kommer ut av det, og dette er noe man bør følge tett, evaluere og lære av, sier Johansen. (©NTB)