Les Byggeindustrien digitalt
‑ Regjeringen har verktøy i kassa. Vi bør nå starte et løp som munner ut i «Innlandets Månelandingsprosjekt» for det grønne karbonet, finansiert over statsbudsjettet, sier han i et innlegg på Mjøsens Skogs årsmøte.
Mengshoel mener første skritt kunne være å utvikle tredjegenerasjons biofuel fra trevirke til bruk i fly.
Hele skogsektoren står oppe i alvorlige industriutfordringer og verdikjeden skjelver. Da må det tenkes store tanker.
Nedleggelse med dramatiske konsekvenser
‑ En nedleggelse av Tofte vil være alvorlig for markedsbalansen når vi vet at råvareforbruket ved disse enhetene – omregnet i rundtømmer, tilsvarer halvparten av massevirket som årlig hogges i Norge. Konsekvensene av nedleggelsene av Follum og Peterson kom aldri til overflaten, fordi Tofte la om produksjonen fra importert eukalyptus til bruk av norsk virke. Hvis Tofte legges ned, utløses derfor i realiteten den samlede effekten av de siste åras nedleggelser. Dette toppes nå med nedleggelsene av Vafoss og Hellefoss, sier styreleder Even Mengshoel i Mjøsen Skog.
Södras egne beregninger viser at dersom Tofte hadde vært driftet med svenske rammevilkår, ville resultatet vært forbedret med mellom 230-280 millioner kroner pr år. Det er mye penger direkte på bunnlinja. Mengshoel mener staten må bidra både med bedre rammebetingelser og risikokapital.
‑ Analyser viser et betydelig potensial for økt verdiskaping basert på norske råvarer. Ved tilsvarende svensk utnytting av skogpotensialet, kunne vi i Norge bort i mot doblet verdiskapingen basert på skogråstoffet vårt. Kanskje opp mot 90 – 100 milliarder. Selv i oljelandet er det mye penger, sier Mengshoel.
”Innlandets månelandingsprosjekt”
Han påpeker at politikken som har gitt den enorme veksten og utviklingen i olje, gass og tilhørende virksomheter, er alt annet enn næringsnøytral. Nå vil han tenke stort.
‑ Vi bør nå starte et løp som munner ut i «Innlandets månelandingsprosjekt» for det grønne karbonet, finansiert over Statsbudsjettet. Et stort prosjekt som skal utvikle ny teknologi, nye produkter og nye framtidsrettede løsninger basert på det grønne karbonet. Dette er egentlig et raust tilbud fra oss til Regjeringen om å få være med å utvikle vårt råstoff til produkter med stort verdiskapningspotensial i framtidas fornybarhetssamfunn, sier Mengshoel.
Første skritt i denne Månelandingen kan være å utvikle tredjegenerasjons biofuel fra trevirke til bruk i fly.
‑ Flytrafikk ser jeg vanskelig kan driftes med annen energi enn olje, og da bør det være et mål at den oljen er karbonnøytral. Det er mulig å tenke oppstart av en fabrikk med hovedansvar for å serve Gardermoen med flydrivstoff som første trinn. Det er også mulig å tenke seg at denne biofuel-produksjonen kunne levere drivstoffet direkte i rørgate til Gardermoen, uttaler Mengshoel.
Strakstiltak
For å redde eksisterende industri er det likevel nødvendig med strakstiltak.
‑ Vi må beholde kompetansen vi trenger for å komme videre. Å beholde logistikken og aktiviteten langs hele kjeden vil være viktig for å kunne levere råstoff til denne produksjonen. For å omstille en industri, er det naturlig nok et poeng å ha en industri å omstille. På kort sikt må derfor det som har rask effekt gjennomføres; slik som transportbetingelsene, sier han.
Skogeierne krever lastebilbestemmelser som åpner for 24 meters lengde og 60 tonns totalvekt.
‑ Vi har veier og strekninger som er bygd for å tåle 60 tonn. Her kan Fylkeskommunene gå foran med viktige bidrag ved å åpne de veiene som tåler det i deres eie. Det kan skje i løpet av få dager. Og det må det. Vi aksepterer ulike fartsgrenser etter hvilken fart veien tåler. På samme måte aksepterer vi også ulike vektgrenser. Da vil flaskehalsene bli synlige, og så får de prioriteres utbedret slik at vi får flest mulig korridorer der vi kan utnytte større laster, sier Mengshoel.