Historiker på gift-jakt

Nederlenderne har gjort det en stund. Amerikanerne også. Nå kommer Norge etter: Som den første i landet har Trondheim kommune gått til skriftlige kilder i sin jakt etter gamle miljøsynder. Og hvem vet å bruke slike primærkilder? Det gjør historikerne. Harald A. Nissen ved NTNU har kartlagt sentrale deler av Trondheim, på leting etter virksomheter som kanskje har etterlatt seg giftstoffer i bygrunnen. Nissens kartlegging er en liten, men viktig, bit av et større arbeid for å lage en kommunal plan for forurenset grunn og sedimenter i Trondheim. Adressebøker Det er ikke så svært lenge siden hvem som helst kunne la hva som helst forsvinne stille og rolig ned i bygrunnen. Debatten om dette har kommet med økt kunnskap og økt miljøbevissthet de siste par tiårene. I dag vil de færreste finne på å legge en barnehage et sted de vet at jorda er full av tungmetaller. Forurensning kan komme fra mange ulike typer virksomhet, for eksempel fra større bilverksteder, metallindustri, garverier, støperier, kjemiske renserier, militære anlegg, skraphandler, gartnerier, gassverk og fyllinger. Harald Nissen tok utgangspunkt i lister som Forurensningstilsynet har utarbeidet over virksomheter som kan ha generert miljøgifter i grunnen. Deretter gikk han til kildene, som først og fremst er adressebøkene for Trondheim, fra 1890 til 1960. De inneholder bransjeregistre, og gir en god oversikt over alle slags virksomheter. Bøkene viser også hvor lenge en virksomhet pågikk, slik at det går an å anslå omfanget av utslippene.