Les Byggeindustrien digitalt
Stoltenberg tror ikke land kan kopiere hverandre, og understreker at søreuropeiske land ikke kan gjenta Norges oppskrift for å komme ut av uføret.
– Men jeg tror at man kan lære av hverandre og inspirere hverandre. Det som har vært viktig for Norge, kan også være av interesse for andre land, sier Stoltenberg.
Han frykter at arbeidsledighetskrisen i mange europeiske land kan bli langvarig. Et særlig risikomoment er at unge havner i sosial nød, faller ut av både arbeid og utdanning og ikke klarer å komme tilbake selv når økonomien kommer i bedring.
– Vi ser rekordnivåer i arbeidsledighet, og det er grunn til å frykte at mange vil forbli utenfor arbeidsmarkedet. Vi risikerer at det blir varige sår i økonomien, sier Stoltenberg.
Forsøker å finne svar
Mandag åpnet den fire dager lange internasjonale konferansen i regi av FNs særorganisasjon for arbeidslivet, ILO, i Oslo. Representanter fra 51 medlemsland i Europa og Sentral-Asia er samlet for å diskutere den økonomiske og sosiale krisen i kjølvannet av finanskrisen.
Mer enn 26 millioner europeere er nå arbeidsløse. Ungdomsledigheten ligger i gjennomsnitt på 25-26 prosent, men i de hardest rammede landene i sør, er den opptil 60 prosent.
I tillegg er ledighetsstatistikken mangelfull. Hjemmearbeidende kvinner, den svarte økonomien, innvandrere og ungdommer som gir opp før de kommer i arbeid, faller ofte utenfor de offisielle tallene.
Norske erfaringer
Norge er et unntak i Europa, og Stoltenberg ga tydelig uttrykk for at den heldige utviklingen ikke alene kan skyldes inntekter fra olje og gass.
I stedet slo han et slag for fordelingspolitikk, at kvinner jobber heltid, samt den nordiske trepartsmodellen som går ut på at regjeringen, arbeidstaker- og arbeidsgiversiden samarbeider. Et godt eksempel på det siste er hvordan lønnsoppgjøret løste seg natt til mandag, påpekte Stoltenberg.
Han tror en viktig del av løsningen i Europa er flere aktive arbeidsmarkedstiltak for å stanse ledigheten og få flere unge tilbake i jobb. Det krever at sosiale sikkerhetsordninger beholdes, også i økonomisk vanskelige tider. I tillegg må arbeidsmarkedet være mer fleksibelt.
– Det er en misforståelse at arbeidsmarkedene i de nordiske landene er veldig rigide og byråkratiske. Faktisk er våre markeder veldig fleksible. Det tror jeg har vært en viktig del av vår suksess, sier han.
Riktig utdanning
Generalsekretær Angel Gurría i OECD, Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, er enig i at ungdomsledigheten er en av de viktigste utfordringene for Europa. Han viser til at 35 prosent av de unge ledige har vært uten jobb i minst et halvt år.
– Det er avgjørende for disse landene å sørge for at unge ikke faller ut av utdanning. De må passe på at det utdannes folk med jobbferdigheter som arbeidsmarkedet trenger. I dag er det ikke slik, det er et paradoks, sier han.
Gurría er enig med Stoltenberg i at det er avgjørende i krisetider å beholde sosiale sikkerhetsordninger og arbeidsmarkedstiltak. Til tross for sterkt økende arbeidsledighet, sank budsjettene til arbeidsmarkedsordninger med 21 prosent fra 2007 til 2010.
Penger til tiltak ble satt inn i begynnelsen av finanskrisen, men da bankkrisen utviklet seg til en statsgjeldskrise med påfølgende masseledighet, prioriterte man å kutte i budsjetter.
– I krisetider er det mindre ressurser, men det er nå man har behov for å bruke tiltakene, sa Gurría.
Generalsekretæren er bekymret over at reformene i de kriserammede landene i mangler støtte i befolkningen. Det truer den sosiale kontrakten som er avgjørende for å få samfunn til å fungere. Nok en gang er nøkkelen å få folk tilbake i jobb.
– Det er lettere å gjennomføre nødvendige reformer hvis befolkningen opplever at man har kommet over kneika, sier han.