For lite konkret boligmelding

Mye har skjedd i boligmarkedene i løpet av den tiden. Boligprisene har blitt mer enn fordoblet og befolkningsveksten, spesielt i de store byene, er stor. Trondheims-, Bergens- og Stavanger-regionene er alle forventet å vokse med cirka 100 000 innbyggere de neste 20 årene, mens Oslo- og Akershus-regionen er forventet å vokse med omkring 50 prosent i løpet av de neste 25 til 30 årene.

Få klare prioriteringer
Selv om det er mange positive signaler i boligmeldingen føler vi oss ikke overbevist om at regjeringen har tatt helt inn over seg hvilke enorme utfordringer man kan komme til å stå overfor, ikke bare innen boligbyggingen, men også innen samferdsel, skole- og barnehageutbygging, helse og sykehus osv. Regjeringen sier ikke klart i fra om at boligbygging og annen samfunnsutvikling er viktigere enn mange andre hensyn. Regjeringen sier at den vil utarbeide nye, statlige planretningslinjer om bolig-, areal- og transportplanlegging, for å få en klarere og mer samordnet framstilling av viktige nasjonale hensyn som bør ligge til grunn for planleggingen. Den konstaterer at retningslinjene i dag ikke tar tilstrekkelig hensyn til behovet for samordning og avklaringer av målkonflikter. Vi håper at dette betyr at boligbygging nå vil bli prioritert, selv om det ikke sies direkte.

Vurdering er ikke nok
Meldingen sier også at regjeringen vil gi tydelige føringer for boligbygging ved neste revisjon av dokumentet ”Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging”. Hvilke føringer man vil gi sies det lite om. Regjeringen vil også effektivisere plan- og byggesaksprosessen, blant annet ved å vurdere tidsbruken i plansaker, bruken av rekkefølgekrav og enklere behandling av mindre reguleringsplaner. Vi får håpe at vurderingene ender opp i noe konkret. Regjeringen vil også gå gjennom innsigelsesinstituttet, som gir 22 statlige instanser rett til innsigelser i alle byggesaker. Også her sier regjeringen at den vil vurdere virkemidler for å sikre at innsigelser og varsler om innsigelser blir brukt i tråd med intensjonene i loven. Her får vi også håpe at vurderingene ender opp i mindre byråkrati og raskere saksbehandling.

Underskudd på boliger
Vi har lenge hevdet at de ulike regjeringene etter 1992 har sett bort fra tilbudssiden i boligpolitikken. Det har ikke vært prioritert å skaffe nok boliger. Sammen med lave renter og god reallønnsutvikling tror vi dette er en av hovedforklaringene til at boligprisene har økt så sterkt som de har de siste 20 årene.

Om lag halvparten av boligmeldingen inneholder også noe regjeringen kaller en ny nasjonal strategi for boligsosialt arbeid. Etter at samarbeidet med boligsamvirket ble avviklet ved inngangen til 1980-tallet har kommunenes boligsosiale arbeid i stor grad bestått i å skaffe boliger til vanskeligstilte gjennom bruktboligmarkedet. Dette har bidratt til mindre fokus på å bygge nye boliger, samt bidratt til å presse prisene i bruktboligmarkedet opp. Vi er usikre på om de ulike regjeringene helt har innsett dette. Ettersom det blir stadig flere vanskeligstilte på boligmarkedet har norske kommuner fått en stadig vanskeligere jobb med å skaffe nok boliger av god kvalitet til denne gruppen.

Etterlyser økt bygging
Vi skulle ønske at regjeringen hadde et større fokus på hvordan man kan skaffe flere boliger totalt sett. Det er det eneste som vil hjelpe mot uønsket prisstigning i det lange løp. Og flere boliger og lavere prisstigning er også det som må til for å gjøre det lettere for kommunene å skaffe nok boliger til de vanskeligstilte.