Offentlige som pådriver og forbilde

Utviklingen det siste tiåret med oppsplitting og ensidig priskonkurranse på delene i anbudsprosessen, har fremmet lavproduktive strategier med omfattende bruk av innleie og underentrepriser i mange ledd. Slike lavlønnsstrategier hemmer produktivitet og svekker kvaliteten og langsiktigheten ved investeringene. Det blir vanskeligere å sikre rekruttering særlig til produksjonsledelse og faglært arbeidskraft. Vurdert i forhold til utviklingen av byggekostnadene i samme periode, er det også lite som tyder på at strategien har ført til billiggere bygg. Den økonomiske gevinsten av generelt lavere lønninger, omgåelse av arbeidsmiljøkrav og eventuell annen arbeidslivskriminalitet nedover i kontraktskjeden, ser ut til å ha forsvunnet i mer ressurser til administrasjon og kontroll, samt merarbeid grunnet kvalitetsproblemer.

Offentlige innkjøpere har stor markedsmakt. Ingen aktører i byggenæringen over en viss størrelse har råd til å velge bort de offentlige oppdragene. Det gir myndighetene et stort ansvar for utviklingen. Fellesforbundet mener det er særlig tre områder regjeringen gjennom en aktiv næringspolitikk kan bidrag med for å oppnå bedre og bærekraftige bygg og lønnsomme bedrifter med stabile og kompetente ansatte:

Offentlig byggherreorganisering
Statsbygg sin måte å organisert byggherreoppgaven for statlige formålsbygg på, har vært en suksess. Ved å etablere en sentralisert byggherreorganisasjon og kombinere denne med en egen forskningsavdeling, har de skapt et høykompetent miljø som både kan stille krav til og følge opp de utførende og på samme tid være aktive innovatører. Fellesforbundet mener denne modellen bør kunne nyttes også for helse- og omsorgsbygg og skoler/barnehager. Det er mye å hente på å samle kompetanse og systemer utviklet på ett sted for gjenbruk i andre prosjekter. Kommunene og fylkene er store byggherrer som kunne få tilført kompetanse ved å samarbeide med, eller sette bort oppgaver til, profesjonelle kompetansesentre for ulike offentlige funksjonsbygg.

Utviklingskontrakter
Det offentlige bygger hvert år mange barnehager, skoler, omsorgsboliger etc. – prosjekter med like krav til funksjonalitet og kvalitet. Tradisjonelt blir hvert bygg prosjektert og bygd som unike prosjekter med lite fokus på innovasjon eller effektivisering av produksjonsprosessene. De siste årene har vi sett en overgang til anbudssystemer som skal motivere til utvikling og helhetsansvar. Offentlige byggherrer bør bli en drivkraft i å benytte slike utviklingskontrakter, og utvikle de videre til også å omfatte serier av bygg ved for eksempel større offentlige satsninger som ved den storstilte barnehageutbyggingen. De store oppgavene knyttet til energieffektivisering og modernisering av eksisterende skoler og helsebygg er andre aktuelle områder. Hensikten er at bedrifter, eller en samarbeidende klynge av bedrifter, kan få den forutsigbarheten som er nødvendig for å investere i kompetanse, organisasjonsutvikling og industrialisering av produksjonen. Kundens og samfunnets gevinst er bedre kvalitet for brukerne og lavere pris og kostnader til drift og vedlikehold.

Følgeforskning
Det er særlig to områder med store potensialer for forbedringer av kvaliteten og produktiviteten, men som er avhenging av systematisk følgeforskning for å kunne utvikle hensiktsmessige verktøy og systemer, og for å dokumentere og formidle beste praksis. Bruk av digital informasjons- og kommunikasjonsteknologi i prosjektering, logistikkstyring og produksjon, BIM/ BuildingSmart, er fortsatt i utviklingsstadiet. Kombinert med nye metoder og kunnskap om prosjekterings- og produksjonsledelse, Lean Construction/ involverende planlegging, snakker forskningsmiljøene om et potensial for produktivitetsforbedring på 30 til 50 %. Norge har alle forutsetninger for å bli ledende i verden i denne utviklingen.