Hvor går hyttemarkedet?

Utbyggingen av de norske fjellheimen (hytter langs sjøen er vanskeligere å få realisert) har gjennom flere år holdt et meget høyt nivå. Det er faktisk slik at i løpet av de siste 30 årene har hytteutbyggingen steget langt mer enn boligutbyggingen. Men markedet er mer ustabilt enn boligmarkedet, og er meget sensitivt for uroligheter i økonomien. Om folk blir usikre, settes hytteprosjektet på vent.

Dermed ble det en relativt kraftig dupp i markedet da finanskrisen slo til i 2007. 2012 ble faktisk det første året siden 2007 hvor vi så en økning i nybyggingen i hyttemarkedet. Ifølge SSB ble det igangsatt 513.248 kvadratmeter fritidsbygninger i 2012.

Dette er selvsagt et høyt tall, spesielt om man også ser at boligbyggingen i de store byene er altfor lav. Det blir derfor, som Per Jæger sier til Dagens Næringsliv, et lite paradoks at foreldregenerasjonen er europamestere i hyttebygging, mens det er boligmangel for neste generasjon i byene.

Men det er nå en gang slik at mange nordmenn har mye penger mellom hendene og ønsker å bruke dem til å bygge sitt hjem nummer to. Til forskjell fra da markedet var på det heteste i 2006, virker det nå å være en litt mer edruelig utbygging som skjer. Både nybyggingen og bruktsalg ser til å vende seg mot litt mindre hytter, og at langrennsdestinasjoner er blitt stadig mer populært. Det er likevel slik at de aller dyreste objektene finnes nær de kjente alpindestinasjonene, men interessen er i ferd med å jevn seg noe ut. Uansett er beliggenhet like avgjørende her som for resten av boligmarkedet.

Selv om markedet nå er i ferd med å reise seg skikkelig, er det langt fra sikkert at dette vil vedvare. Det er mange faktorer som spiller inn, og lite skal til for å dempe utviklingen. En liten nedgang i økonomien gir umiddelbare utslag på utbyggingen. Renteutviklingen vil selvsagt også spille inn.

Å kjøpe eller bygge en hytte med forhåpninger om å gjøre gode penger er det derfor mange som fraråder. Man kan tjene penger, men det kan like godt skje at man taper. Det er nemlig et stort utvalg av hyttetomter i den norske fjellheimen. Det er en rekke kommuner og grunneiere som har jobbet frem utbyggingsfelter. Mange ser det som en god mulighet til å spe på med inntekter når man som utkantkommune gjerne opplever fraflytting av fastboende. Fraflytting er som kjent dårlig nytt for boligbyggerne, men ved å spe på med fritidsboliger kan man snu en negativ trend. Når mange ser dette som en mulighet, kan man fort mette et marked, selv om vi er europamestere.

Det er derfor nærmest umulig å spå et så volatilt marked som hyttemarkedet. Å realisere en bolig nummer to burde derfor være tuftet på en interessen om å bruke den, og gjerne over lang tid. Om man kun skal bruke den noen få ganger om året, er det langt billigere å legge seg inn på et luksuriøst høyfjellshotell. Men nå det jo slik at nordmenn har et ekstremt nostalgiforhold til hytta, den blir bygget med hjertet og ut fra følelser, ikke slik som boliger som realiseres av en nødvendighet.

Vi skal heller ikke glemme at mange nordmenn velger å realisere sin bolig nummer to (eller tre) også utenfor landets grenser. Noen nøyer seg med å gå over til vår nærmest nabo i øst for å skape hyttedrømmen. Andre drar lengre sør i Europa for å finne varmen. Her er det gode muligheter for å gjøre et kupp. Boligmarkedet i Sør-Europa er usedvanlig tøft for tiden - men her er det viktig å gjøre en grundig jobb på forhånd.