Foreløpige tall for 2013 er også urovekkende. Så langt i år har to personer omkommet på Vegvesenets anleggspropsjekter. Men tallene viser også at de mindre alvorlige hendelsene har gått ned.

Fellestrekk
– Vi ser noen klare fellestrekk ved dødsukykkene. I løpet av de siste to årene har disse ulykkene utelukkende rammet underentreprenører på prosjektene. Vi ser også at det er såkalte "skal bare"-ulykker som dominerer, sier Moe Gustavsen.

Med fire omkone på Vegvesenets prosjekter, kommer en tredjedel av alle ulykkene i BA-sektoren på veietatens anlegg.

Ellers inntraff sju hendelser som har medført mulig varig mèn (K4), 38 hendelser som har medført fravær over 10 dager utover skadedagen (K3), 58 hendelser som har medfør fravær inntil 10 dager utover skadedagen (K2), samt 177 hendelser som har medført personskade uten fravær(K1). Det er videre rapportert 21 000 nestenulykker/farlige forhold.

Vegdirektøren peker på at det er et klart skille mellom de seriøse og de useriøse på ulykkesstatistikken.

Moe Gustavsen sier også at de vurderer å sette hardere kvalifikasjonskrav når kontrakter skal inngås.

– Det kan også være at vi vil skjerpe reaksjonene ved brudd på reglene, sier Moe Gustavsen.

Han sier ulykkesutviklingen har noe med kultur og holdninger å gjøre.

– Det er en for svak HMS-kultur på anleggene våre, og det fokuserer vi selvsagt beinhardt på. Ansvaret er vårt, men entreprenørene må også ta sitt ansvar, sier han. Moe Gustavsen sier at det selvsagt ikke er noen motstand fra entreprenørbransjen i dette arbeidet.

– Sikkerhetsarbeidet er det viktigste, sier han.

For å motvirke utviklingen har Statens vegvesen i løpet av året innført følgende virkemidler:

• HMS for entreprisedriften skal være et høyt prioritert punkt i alle ledermøter
• Krav til gjennomføring av Ledelsesinspeksjoner
• Krav til gjennomføring av 1:1-inspeksjoner
• Krav om maks to ledd underentreprenører i alt kontraktsarbeid for nye kontrakter
• Oppfølgingsmøte etter dødsulykker (K5-hendelser) med vegdirektøren
• Oppfølgingsmøte etter dødsulykke og alvorlig personskade (K4- og K5) med regionvegsjef
• Innskjerpede krav til rapportering av alvorlige (K4 og K5-hendelser) til Vegdirektoratet

40 milliarder
Statens vegvesens årsmelding ble lagt ut torsdag. Her kom det frem at etaten i 2012 omsatte for ca 40 milliarder kroner.

Dette er en økning på hele 45 prosent siden 2005 (med lik kroneverdi). For 2013 er det et budsjett på 48 milliarder kroner. Inne i disse tallene ligger det også en endring av momsreglene, noe som gjør at tallet på 48 mrd er noe høyere enn det ville vært med gamle bokføringsregler. Om ikke momsreglene hadde blitt endret, vill tallet vært 3,2 milliarder lavere, men det ville uansett vært en markant økning fra 2012.

– Dette innebærer at det går en milliard kroner gjennom systemet hver arbeidsuke, eller 200 millioner kroner om dagen. Dette er veldig mye penger og vitner om en høy aktivitet, sier Moe Gustavsen.

Innen statlige investeringer har det vært et merforbruk på 260 millioner kroner, eller 1,6 prosent for 2012. Dette er Vegdirektøren godt fornøyd med. Han er nok en av få etatsledere som får kjeft om det brukes for lite penger.

De mål som er satt for Statens vegvesen gjennom Prop. 1 S (2011-2012) og i tildelingsbrevet fra Samferdselsdepartementet er dermed i all hovedsak nådd.

Statens vegvesen har også gjennom året iverksatt en rekke tiltak for å sikre en effektiv utnyttelse av midlene

43 km ny vei
I 2012 åpnet Statens vegvesen totalt nær 43 kilometer med vei i Norge. 10,5 av disse kilometerene var firefelts vei. De åpnet også 37 km gang- og sykkelveier. Det ble videre brukt 870 millioner kroner på å legge nye veidekker.

Det ble inngått 95 asfaltkontrakter i 2012, og de forventer å inngå 78 kontrakter i 2013.

Bra rekruttering
Bemanningen i etaten har økt kraftig i løpet av et siste året. Statens vegvesen har nå 6.780 ansatte i 6.420 hele stillinger. Dette er en økning på 390 ansatte i forhold til 2011.

Vegdirektøren er fornøyd med rekrutteringen til etaten. Det er kun i visse områder og innen noen fagfelt de sliter med å få fatt i folk.

Etaten bruker også mange millioner på å kjøpe inn konsulenttjenester.

– I 2012 brukte vi 2.408 mill kroner på konsulentkjøp innen planlegging og på byggherresiden. Dette er rene prosjekteringsoppgaver på vei, legger Moe Gustavsen til.

Tilpasningsdyktige
Mange tror på en økning i anleggsmarkedet i årene fremover. Moe Gustavsen tror at anleggsbransjen i Norge vil klare å kunne unna en slik vekst.

- Gitt at man får en nødvendig grad av forutsigbarhet vil bransjen totalt sett kunne ha den nødvendige tilpasningsdyktighet. Det blir selvsagt slik at dette vil påvirkes av situasjonen rundt oss. Vi ser nå en veldig sterk interesse for at utenlandske aktører vil inn i det norske markdet, sier Moe Gustavsen. Av 22 kontrakter over 100 mill i fjor, gikk 14 av disse til det som defineres som utenlandske aktører.

- Vi ønsker denne utenlandske interessen velkommen. De kan bidra med mye kompetanse. Men det selvsagt under forutsetning av at man forholder seg til regelverket, legger Moe Gustavsen til.