Bærum Idrettspark

Ideen og drømmene har vært på banen i mange år. Men nå kan Bærum endelig tilby topp moderne treningsfasiliteter som også skal være et hovedanlegg for friidretten på Østlandet.

Det nye idrettsanlegget på Rud har en grunnflate på 13.500 kvadratmeter, og blir med det et av Norges største – og mest allsidige. I første rekke er anlegget som nå står ferdig, et innendørsanlegg, men må ses i sammenheng med eksisterende ishall og bandy- og tennisbaner. 

Anlegget, der Bærum kommune eiendom er byggherre, består av tre sammen-
hengende volumer som hver inneholder forskjellige haller spesialdesignet for diverse treningsformål og konkurranser. Bærum Idrettspark skal ikke bare være et anlegg for lokale klubber og skoler, men skal også kunne være en nasjonal arena for friidrettskonkurranser.

Oversiktlig og åpnet
I den avholdte totalentreprisekonkurransen stakk en konstellasjon med HENT, Rambøll og Dyrø og Moen Arkitekter av med seieren.

– Det var både en løsnings- og en priskonkurranse, der vi funksjonsmessig presenterte et prosjekt som var enklest mulig. Det skulle være lett å orientere seg fra inngangspunktet, spesielt for publikum som ikke har vært der før. Mellombygget fikk stor betydning ved at det fordeler alle funksjonene rundt til de tre hovedhallene. Det er en fordeler over to nivåer til publikumsplasser, de aktives garderober, vrimleområder og andre tekniske og praktiske funksjoner, forklarer Gunnar Dyrø i Dyrø og Moen Arkitekter.

Prosjektet er forberedt for et mulig byggetrinn 2, der et område i nord en gang kan få et svømmeanlegg. En baseballbane og forberedelsene for en cricketbane, samt resten av utomhusområdene, skal være ferdig i begynnelsen av juli.

Mens HENT har hatt selve byggentreprisen, har Rambøll vært totalprosjekterende for tekniske fag. I anbudsfasen og frem til byggestart besatte Rambøll også rollen som prosjekteringsgruppeleder. Etter fysisk oppstart ble denne funksjonen overtatt av Olaussen rådgivende ingeniørkontor as. 

Logistikkutfordring
– Det vi har bygget mest her er luft, bare i friidrettshallen er det 98.500 kubikkmeter, smiler prosjektleder Anders Bull i HENT, og sikter til de enorme dimensjonene. Fotavtrykket er på mer enn 100 x 130 meter. Da måtte nødvendigvis stålkonstruksjoner og fagverk som skulle på plass i de søylefrie hallene også bli ganske formidable.

– Stålentreprenøren gikk konkurs, og ingen andre norske leverandører hadde kapasitet innenfor våre tidsfrister. Vi måtte ty til en produsent i Nederland, som fraktet 800 - 900 tonn stål på trailere opp hit. Hver drager ble delt i seks eller åtte deler, montert og boltet fast. Det var en logistikkøvelse, både angående frakt og med oppbevaring her mens monteringen pågikk, sier Bull.

Det er valgt en løsning med fugefrie betonggulv. Vanligvis brukes rissavvisere for å unngå sprekker, men for å styre klar av eventuelle problemer med radon og vann, måtte 13.500 kvm legges med spennarmert betong.

Energikarakter B
En nøye prosjektering fra Rambølls og en bevisst ikke-sparende holdning fra HENTs side, gir prosjektet energikarakter B; 38 cm isolasjon i tak, god tetting i vegger, samt vinduer, dører og porter med gode u-verdier har sørget for det gode resultatet.

Varme fra ishallen
Verdt å merke seg er en energiløsningen i prosjektet. Den nevnte ishallen ved siden av er avhengig av kjølemaskiner for å produsere is ute og inne. Avfallsproduktet i ishallen er varmen som trekkes ut av luften for å lage kulde. Varm luft går i rør inn til varmesentralen som etter hvert ender i varmtvanns- eller radiatorkurser. Varmebehov i ett bygg, og behov for kulde i et annet gir en vinn-vinn-situasjon. Ved driftstopp eller ved kuldetopper har Fortum lagt opp en rørgate for å ta spisslastene.

Siden ballspill kan være en materialpåkjenning langs de fleste veggene i hallene etablert en betongvegg som går fra 3,2 til 3,6 meters høyde, og som kan stå i mot de kraftigste ballstøtene. Det er ellers lagt vekt på god og riktig materialitet innendørs, med mye synlig betong og lecavegger i første etasje.

– Vi har forsøkt å oppnå et viss preg av soliditet, med slipt betong på gulvflatene i midtområdene, og med polyuretanbelegg i vrimleområdet i kafeteriaen, forklarer Dyrø.

– Dette anlegget tror vi kommer til å bli mye brukt. God kvalitet i materialer er avgjørende. Vedlikeholdsbudsjettene er alltid begrenset, så det er god økonomi å legge penger inn i noe som holder lenge, bekrefter prosjektansvarlig for Bærum kommune, Inger-Marie Nygård.

Mangfold
Den minste av hallene er den oppdelbare flerbrukshallen på 36 x 45 meter, som er spesielt tilrettelagt for en lang rekke forskjellige ballidretter. Den har også en teleskoptribune med sitteplass for 500 publikummere. Fotballhallen, som kan deles inn i to, er på 48 x 70 meter og har et dekke med en FIFA Star 2-sertifisert kunstgressmatte med grønt granulat.

Den største hallen, friidrettshallen, skal tilfredsstille de fleste grenene når det gjelder treningsfasiliteter. Men den kan som nevnt også benyttes til innendørs-
stevner, med opptil 1.000 publikummere i en teleskoptribune på den ene langsiden. Hallen er tilrettelagt for kastøvelser i slegge, kule, spyd og diskos. Tresteg, høyde- og stavhopp får plass mellom 60-meters sprintbane, 100-meters baner og en 200-meters rundbane med to doserte svinger. Stuperne kan i et hjørne tørrtrene med en nedsenket trampoline.

Fra garderobeanleggene på inngangsplanet har de aktive direkte tilgang til alle tre hallene. Publikum ved atkomst ta seg opp den brede trappen til vrimleområdet med kafeteria, klubblokaler og møterom, men også direkte ut til tribunene.

Den økonomiske rammen for Bærum Idrettspark var på 420 millioner kroner, en sum Nygård vet de vil havne godt under.

– Vi i prosjektet har hatt gode og konstruktive debatter med kommunen om løsninger og metoder, med visse rasjonaliseringer og tilpasninger, sier Anders Bull, som er veldig fornøyd med samarbeidet med byggherre.

Tekst og foto: Trond Joelson