Undersøkelsen viser at 63 prosent er helt eller delvis enig i at de godt tåler en renteøkning på to prosentenheter. Tilsvarende andel i fjorårets undersøkelse var 61 prosent.

47 prosent er helt eller delvis enig i at de godt tåler en renteøkning på fire prosentenheter. Tilsvarende andel i fjorårets undersøkelse var 45 prosent. Rundt 3 000 personer over 18 år er spurt i undersøkelsen.

– Tross betydelig utlånsvekst har norske husholdninger reserver som gjør at de tåler en betydelig økning i lånerenten. Dette skyldes først og fremst sterk lønnsvekst de siste årene, i kombinasjon med økt sparing, sier adm. direktør Idar Kreutzer i Finans Norge (FNO).

Han understreker at både myndighetene og finansnæringen er opptatt av at husholdningene har en gjeldsbelastning som tåler boligprisfall og uventet renteoppgang.

– Undersøkelsen viser at mange låntakere også tenker slik, selv om dagens lave renter og utsikter til fortsatt god lønnsvekst tilsier det motsatte. Kreutzer påpeker at vi har et unormalt lavt rentenivå som følge av svake konjunkturer i internasjonal økonomi. Det er imidlertid tegn til noe lysere vekstutsikter fremover.

– Gradvis økende vekstforventninger, sammen med strengere krav til egenkapital i banksektoren, gjør at vi må regne med økte lånerenter i tiden fremover. Dette må både låntakere og långivere ta høyde for, sier Kreutzer. Han oppfordrer folk til å tenke gjennom hva privatøkonomien tåler av økte renteutgifter.

– Snakk men bankforbindelsen din om dette og bruk de gode tidene til å betale ned på lån. Ved et eventuelt boligprisfall og en uventet sterk renteøkning er et fornuftig gjeldsnivå for eksempel ned mot 60 prosent av boligens verdi og under tre ganger bruttoinntekt. Dersom du føler at privatøkonomien er sårbar for renteøkning, er rentebinding på hele eller deler av lånet noe som bør vurderes, sier Kreutzer.