Kunnskapsbedriftene taper penger

Maconomy har undersøkt Norges kunnskapsbedrifters omløpshastighet på kundefordringer det vil si hvor lang tid kunnskapsbedriftene bruker på å få inn pengene de har krav på fra sine kunder. De 100 største kunnskapsbedriftene ble delt inn i fem bransjer. En dybdeundersøkelse i England støtter Maconomys funn i den norske undersøkelsen. - Vi har kun undersøkt et enkeltelement i kunnskapsbedrifters økonomiprosesser. Dette enkeltelementet støtter imidlertid vår tese om at styringssystemer som skal gi skikkelig verdi må være spesialtilpasset arbeidsmønster og primærbehov i den enkelte bransje, sier administrerende direktør i Maconomy Norge Martin Flatsetø. For reklame og PR var gjennomsnittlig omløpshastighet på kundefordringer 69 dager, for rådgivende ingeniører 74 dager, konsulentbransjen 75 dager, advokater 105 dager og forskning 108 dager. Ved reduksjon i omløpshastigheten til 45 dager - fakturering hver måned, 14. dagers forfall og 8 % årlig rente, vil potensiell årlig innsparing være betydelig for alle bransjer. En gjennomsnittlig bedrift i reklame- og PR-bransjen kan isolert sett tjene 359 000 kroner pr. år, rådgivende ingeniører 2 200 000 kroner, forskningsaktører 2 500 000 kroner, advokatkontorer 3 300 000 kroner og konsulentbransjen 6 900 000 kroner på dette område alene. - I en kunnskapsbedrift bruker opptil 100 % av de ansatte systemet hver eneste dag. Systemet er ikke forbeholdt regnskaps- og finansavdelingen slik situasjonen var med de klassiske økonomistyringssystemene. Dette stiller naturlig nok helt andre krav til brukervennlighet for styringssystemer for kunnskapsbedrifter. Manglende brukervennlighet er en viktig forklaring på tungrodde faktureringsprosesser, sier Flatsetø. Maconomy-konsernet har gjennomført en dybdeundersøkelse blant ledere i konsulentbransjen i England. 3 av 4 ledere svarer der at selskapene nå har et strategisk fokus mot økt automatisering av faktureringsprosesser. 83 % av lederne svarer at teknologiske løsninger er kritisk viktig for å bedre disse prosessene. - ERP-systemene norske kunnskapsbedrifter kjøper er ofte designet for tradisjonelle industrivirksomheter. Til tross for tilpasninger blir ikke systemet skreddersydd nok. Resultatet er dårlig utnyttelsesgrad. Norske hodebedrifter taper millioner på å bruke systemer som er tilpasset skruer og sement, sier Flatsetø.