Falch har i lengre tid drevet forskning og foretatt samfunnsanalyser av elevers ferdigheter fram til avsluttet videregående opplæring.

Statistikker, nasjonale prøver og Timms- og Pisa-rangeringer viser også at det står dårlig til med matematikk-kunnskapene i norsk skole.

– Det kommer av at pensum er forandret over tid, endret i retning av å inkludere flere matematiske emner, sier Falch til NTB og understreker at det igjen fører til mindre tid per emne.

Drilling og terping
Han mener løsningen for å skape gode elever og minske frafallet i videregående, er en hard satsing på matematikk. Og da i første rekke å gå noe tilbake på den «moderne» læringsprosessen.

– Alt er selvfølgelig en avveining mellom bredde og dybde. I dag brukes det mindre tid på drilling og terping. Dessuten er det kommet inn flere tekstoppgaver som også drar i samme retning, sier Falch.

Samfunnsgevinst
Fagforskere mener kunnskaper i matematikk fra ungdomsskolen betyr veldig mye mer enn for eksempel språkferdigheter når det gjelder sannsynligheten for at elever fullfører videregående opplæring.

I en samfunnsøkonomisk analyse har Falch regnet ut at hver elev som gjennomfører videregående skole gir en samfunnsgevinst på nesten én million kroner. Utregningen er foretatt etter det såkalte Baseline-alternativet som innebærer at et en ekstra elev som faller fra i videregående opplæring har en samlet kostnad på rundt 900.000 kroner.

Den største komponenten er inntektsgevinsten for individet. Den utgjør 730.000 kroner i dette tilfellet. Besparelsen i offentlige trygde- og stønadsutgifter er beregnet til 270.000 kroner, mens beløpet som kommer på ekstra for videregående opplæring ligger på 100.000 kroner.

Betydning for lønn
Internasjonal forskning viser også at tilegnede mattekunnskaper har større betydning for lønn nå enn tidligere. Gode mattekunnskaper gir bedre utsikter for en relativt sett høyere lønn. I disse undersøkelsene er gjennomsnittet av matte- og naturfagkarakterene fra Pisa- og Timms-undersøkelsene brukt som underlagsmateriale.

Falch er ikke bekymret for arbeidstakere med høy kompetanse. Sannsynligvis er det elever med svakt grunnlag i matematikk fra grunnskolen som bør bekymre seg mest for den globale konkurransen, mener han.

NTNU-professoren gir tre råd for hvordan kunnskapsnivået i matematikk skal høynes og gi bedre testresultater.

– Foreldre må i større grad involveres i matteopplæringen, og de må komme inn på et tidlig nivå i barneskolen.

– Vi har gått for langt bort fra terping og oppgaveløsning.

– Lærernes kompetanse må styrkes.

Skolen har blitt for teoretisk, flere faller fra på videregående, og resultatene er ikke noe å skryte av i matematikk. Interessen for realfag er laber, og lærerskolestudentenes mattekunnskaper er begredelige.

– Kunnskaper i matematikk fra ungdomsskolen betyr veldig mye mer enn for eksempel språkferdigheter for sannsynligheten for fullføring av videregående opplæring, sier Torberg Falch, professor i samfunnsøkonomi på NTNU.

Stor gevinst
Falch har regnet på hva gevinsten er ved å få elever til å fullføre videregående skole.

– De som fullfører, kommer lettere i jobb, og har mindre sannsynlighet for å belaste trygdesystemet. Samfunnsgevinsten er én million for hver av elevene, men så må vi trekke fra en kostnad ved å hjelpe dem gjennom.

– Vi har satt av 100 000 kroner per elev i regnestykket for å oppnå dette. Nettogevinsten per elev er 900 000, mener Falch.

Høyere lønn med matematikk
Forskning fastslår at jo mer matematikk du lærer, jo høyere lønn får du når du kommer ut i arbeidslivet. Samtidig viser annen forskning at det er tydelig sammenheng mellom et lands økonomiske vekst og nivået på elevenes resultater.

Norge mangler tusenvis av ingeniører. Frykten er at dette vil knekke velferdsstaten økonomisk. Det er bare et spørsmål om tid før oljen tar slutt og vi skal leve av en kunnskap vi ikke klarer å få inn i våre barn.

Teknologisk utvikling og global konkurranse har økt etterspørselen etter blant annet ingeniører, og samtidig gjort arbeidsmarkedet mer krevende for arbeidstakere med lav kompetanse. Desto viktigere blir det å fullføre utdanning.

Torberg Falch er ikke bekymret for arbeidstakere med høy kompetanse. Sannsynligvis er det elever med svakt grunnlag i matematikk fra grunnskolen som bør bekymre seg mest for den globale konkurransen, mener han.

– Det er to endringer som sørger for økonomisk vekst. Teknologisk framgang, noe som fører til at det blir færre ufaglærte jobber og større mobilitet på arbeidskraft, som for Norges del fører til at det blir større konkurranse om de jobbene som krever minst utdannelse, sier Falch.