Full krangel om Ormen Lange

I går var det bløtkake på kommunehuset i Aukra utenfor Molde, fordi Nyhamn i Aukra ble valgt ut av operatøren Hydro som eventuelt ilandføringssted for Ormen Lange-gassen. Men bløtkaken var knapt nok fortært før Hydros partnere i gassfeltet i Norskehavet kom med sine alternative og motstridende versjoner og synspunkter på ilandføring. Interessekonflikt Selskapene brukte ettermiddagen og kvelden i går til slå hverandre i hodet med pressemeldinger og presseuttalelser hvor det lanseres alternative forslag - med forbehold, motsetninger og tillegg til Hydros forslag. Interessekonfliktene mellom selskapene er mange. For dyrt Både Statoil, Shell og BP er enige om at ilandføring av gassen er altfor dyrt. Prisgapet mellom ilandføring og fullprosess-plattform til havs, er på 5 til 8 milliarder kroner. Flere av selskapene levner ikke ilandførings-prosjektet store sjanser til noen gang å bli lønnsomt. Men samtidig vet de at det langs Møre-kysten er skapt enormt press og svære forventninger til bruk av gass på land og framtidige arbeidsplasser på et landanlegg. - Gapet i lønnsomhet er så stort at det må ytes gode bidrag fra myndighetene for å gjøre det mulig å gå til land med gassen, sier informasjonsdirektør Einar Knutsen i Shell. Han tenker på skatteløsninger som for eksempel måtte til for å realisere Snøhvit-utbyggingen i Barentshavet. Haster Nyhamn/Aukra-løsningen skal sammenliknes mot et produksjonsanlegg til havs med direkte eksport av gassen til det europeiske markedet. Beslutningen om Ormen Lange skal bygges ut som plattform til havs eller i kombinasjon med et landanlegg, skal tas i desember 2002. Likevel må prosjektet allerede nå, ni måneder før konseptvalg, ha avklart hvilket ilandføringssted som er aktuelt. Fordi det tar tid å utrede, og det haster - faktisk - selv om produkssjonsstart ikke er før i 2007. Imens er de øvrige selskapene ute i ulike ærend, med hver sin agenda. Mens Hydro brenner etter å bruke Ormen Lange til å få bygd et nytt gassenter i Midt-Norge, har partnerne litt andre hensikter. Statoil: Statoil har allerede sitt landanlegg lenger nord på Møre-kysten, og ønsker selvsagt at Ormen Lange-gassen eventuelt skal gå dit. Derfor krever Statoil at samordningsgevinstene ved ilandføring på Tjeldbergodden blir vurdert skikkelig. - Arbeidet med å vurdere Tjeldbergodden er ikke tilfredsstillende hittil, sier informasjonssjef Kristofer Hetland i Statoil. Tjeldbergodden kan da vise seg mer lønnsomt enn Nyhamn/Aukra, og da må alt ses i et nytt lys, mener Statoil. BP: BP tror ikke at prosessering av Ormen Lange-gassen på land noen gang blir økonomisk forsvarlig. Selskapet vil prosessere gassen til havs og sende den rett til markedet i Europa, og heller legge en mindre rørledning langs kysten i tillegg. Det blir billigere og mer fleksibelt, mener BP. Da kan gassen brukes til for eksempel et gasskraftverk på Tjeldbergodden eller annen lokal bruk på land. Shell: Hos Shell tripper man av spenning på grunn den pågående av boringen på Presidenten nord for Ormen Lange. Dersom det blir funn i Presidenten av våtgass/kondensat, mener Shell at Ormen Lange og gassen fra Presidenten - eller et annet nytt funn - heller kan føres til land lenger nord på Mørekysten. Da vurderer Shell Averøya utenfor Kristiansund som aktuelt. Edderkopp Striden handler altså om hvem som skal få makten på land - dersom det blir et anlegg på land. Hvilket selskap blir ederkoppen i midten av det midtnorske gassnettet? Og Hydro ser selvsagt at selskapet kan trenge erfaringen med å bygge et slikt landanlegg. Det blir kanskje selskapets eneste sjanse til å vise det. FAKTA Ormen Lange, det største gassfeltet som er under utbygging på norsk sokkel, ligger om lag 100 kilometer ut fra Mørekysten med anslåtte reserver på 400 milliarder kubikkmeter gass. Planlagt årsproduksjon på mellom 15 og 20 milliarder kubikkmeter gass per år, tilsvarer hele landets behov. Produksjonsstarten er oktober 2007. To utbyggingskostander hovedkonsepter utredes : Fullprosess plattform til havs med direkte gasseksport til markedet eller produksjonsanlegg til havs i kombinasjon med landanlegg. Rettighetshaverne i feltet er Norsk Hydro 18 prosent (operatør i utbyggingsfasen), Norske Shell 17 prosent (operatør i driftsfasen), Petoro 36 prosent, BP 11 prosent, Statoil 11 prosent og Exxon Mobil 7 prosent.