EVRY-bygget, Maskinveien 15

EVRY-bygget, Maskinveien 15

Sted: Forus, Stavanger

Prosjekttype: Nybygg, kontorbygg

Entreprisekostnad eks mva:
126 millioner kroner

Tiltakshaver: Maskinveien 19

Byggherrerepr. og HMS koordinator:
Nyland Byggeadministrasjon

Totalentreprenør:
Kruse Smith Entreprenør

Arkitekt: KAP

Rådgivere: RIV: Energi & Miljø - RIB, utomhus: Multiconsult - RIE: Rønning Elektro - RIAku: Sinus - RIBr: Norconsult

Underentreprenører/leverandører: Oppmåling: Prostik - Grunnarbeider: T Stangeland Maskin - Taktekking: Icopal - Betongelementer: AS Betong - Stålleveranse: SL Mekaniske  - Glassfasade, vinduer, blikkenslager, ytterdører og solavskjerming: Rubicon - Trapper: AS Betong - Innv. rekkverk: Midthaug - Rekkverk tak og sykkelparkering: Systemsikring - Tømrer: Stavanger Bygg - Maler: Vatland & Sønn - Gulvlegger og tepper: Vikeså Golv - Mur og flis: Ørn & Roth - Rørlegger: Sig Halvorsen - Elektro, SD-anlegg: Rønning Elektro - Ventilasjon: Energi & Miljø - Lås og beslag: Låsgruppen - Storkjøkken: Norrøna Storkjøkken - Faste møbler i kantine: Treprosjekt - Løse møbler i kantine: DFU - Tekjøkken: Monter - Heiser: Thyssenkrupp Elevator - Maskinutleie: Ramirent - Transport og mottak byggavfall: Westco

På Forus Nord har Kruse Smith ført opp et særpreget kontorbygg som skal brukes av dataselskapet Evry.

Bygget har fem etasjer over bakken og en parkeringskjeller under. Tiltakshaver er Maskinveien 19 AS, som er 100 prosent eid av Stavanger Investering AS. Bygget er tegnet av Kontor for Arkitektur og Plan AS (KAP) og ført opp i totalentreprise. Entreprisekostnaden er 126 millioner kroner eks mva. Byggestart var i september 2011 og bygget stod ferdig i januar 2012.

450 arbeidsplasser
Prosjektleder Tone Espedal Walskaar i Kruse Smith forteller at det rommer cirka 450 kontorarbeidsplasser for dataselskapet Evry i landskap med tilhørende stillerom og møterom. I kantinen er det cirka 150 sitteplasser.

Stål og hulldekker
Bygget ligger på Forus Nord i Stavanger kommune. Tomten var svakt skrånende, med grunn av fjell. Kjelleren er ventilert, noe som gjorde at behovet for radonduk bortfalt.

Bygget er femkantet og har noen avrundete hjørner både ved bakken og på taket. Den uregelmessige formen gir særpreg og demper størrelsen. Bygget har et stort atrium i midten. Det gir dagslys til kontorer som ligger inn mot det, og rommer kantinen.

Kjelleren er bygget av betongelementer. Fra første etasje og opp består bæresystemet av stål og hulldekker. Trappe- og heisskjakter er dels plasstøpt og dels bygget av betongelementer. Taket bæres av hulldekker og er tekket med stålplater. Fasadene er kledd med natureloksert aluminium og har felt med strekkmetall i første og femte etasje. Midt i bygget ligger det et stort atrium. Gulvet i atriet er av slipt betong som er lett å holde ren. Det er tepper på gulvene i kontorlandskapene. Bygget har gipsvegger rundt permanente kjerner og systemvegger i kontorlandskapene.

Det ble praktisert rent tørt bygg under byggingen. Både utvendige og innvendige vinduer er i aluminium. Renhold skjer med sentralstøvsuger. Bygget har universell utforming etter Tek07. Sorteringsgraden for byggavfall er på drøyt 80 prosent.

Fjernvarme og fjernkjøling
Bygget har vannbåren oppvarming og kjøling basert på fjernvarme og fjernkjøling. I første etasje er det gulvvarme og radiatorer. I kontoretasjene skjer oppvarming og kjøling via ventilasjonen. Bygget har balansert ventilasjon med effektiv varmegjenvinning (inntil 83 prosent). Ventilasjonsanlegget er forberedt for en fortetting på 20 prosent av kontorarbeidsplassene i bygget.

Beregnet energibruk per kvadratmeter per år er 126 kWt, noe som plasserer bygget i energiklasse B. Det er 25 cm isolasjon i veggene og i snitt 40 cm i taket. Bygget er fullsprinklet. Datahall og UPS rom har energen slukkeanlegg. Det har sentral driftskontroll og eget nødstrømsaggregat. Solavskjerming skjer med automatisk styrte utvendige persienner, som kan overstyres manuelt. I parkeringskjelleren er det plass til 102 biler og 128 sykler. Deler av områdene rundt bygget skal beplantes og få belysing.

Mange utfordringer
Tone Espedal Walskaar forteller at det ligger en fjernvarmesentral og trafostasjon vegg i vegg med bygget, noe som stilte store krav til sprengningsarbeidene.

– Parkeringskjelleren er større enn byggets grunnflate og vi jobbet mye for å sikre at den ble vanntett. Det utkragete inngangspartiet var krevende. Det samme var å få til vanntette løsninger for bæresystemet for partiene med strekkmetall. Da byggeaktiviteten var på topp var cirka 100 personer med. (Lærlinger - fagprøve). Vi tar med oss nyttig kunnskap i løsningen for kjeller som går ut over byggets grunnflate fra dette prosjektet, sier Tone Espedal Walskaar.

Krystallinsk formspråk
Sivilarkitekt Tonje Broch Moe i K A P sier at to elementer var styrende for arkitekturen.

– Vi valgte å lage et kompakt bygg med tanke på miljøgevinsten. Ved å organisere bygget rundt et atrium ble ytterveggarealet redusert, og bygget krever derved mindre energi til både kjøling og oppvarming. Det var også viktig å gi bygget en klar arkitektonisk identitet. Bygget ligger godt eksponert mot E39, i et område med eldre kassepregete industribygg og noen få anonyme nybygg. Vi ønsket at bygget skulle tilføre området nye visuelle kvaliteter og at det skulle bli et lite landemerke sett fra motorveien. Løsningen ble et krystallinsk formspråk, der fasadene skrås ned mot bakken og gesimsen er skrå mot himmelen. Det største skråfeltet mot bakken er i glass og rommer inngangspartiet, men skråene på taket danner ramme rundt takterrassen.

Fasadene er utformet med tanke på å forsterke formen ytterligere. Den består av en tett aluminiumsfasade med vinduer utformet som «striper og punkt». I skråavslutningen mot himmelen er det felt i strekkmetall. Slik blir formen både tett og delvis transparent.

– Vi mener at dette gjør bygget mer interessant fordi overgangene løses opp. Den krystallinske formen gjør i tillegg at bygget endrer karakter sett fra ulike ståsted. Byggets store indre rom er atriet som er åpent opp i byggets fem etasjer. Glasstaket gir vakkert overlys ned til kantinen i første etasje. Fra alle etasjer er det god visuell kontakt til atriet, som slik danner felles romlig referanse for byggets ansatte, avslutter Tonje Broch Moe.

Tekst og foto: Ole Harald Dale


Flere prosjekter