Les Byggeindustrien digitaltKommende uke skal 70-årsdagen for tungtvannsaksjonen mot kraftanlegget på Vemork på Rjukan markeres. Tirsdag skal anlegget angripes på nytt, denne gangen med F-16-fly, helikoptre og spesialsoldater fra Forsvaret. På orkesterplass sitter over 100 militære sjefer fra Norge, USA og Storbritannia. Mange av dem er sjefer for spesialsoldater, og de vil se hvordan dagens mannskaper vil løse oppgaven.
Æresgjest under markeringen er den siste gjenlevende av tungtvannssabotørene, 93 år gamle Joachim Rønneberg.
Forteller om aksjonen
Etter at «angrepet» er over, skal Rønneberg holde foredrag for de militære sjefene.
– Av hensyn til de utenlandske gjestene må jeg gå litt i detaljer om aksjonen og fortelle om de tankene vi gjorde oss mens det sto på, sier Rønneberg. Han var leder for gruppen fra Kompani Linge som gjennomførte sprengningen av anlegget natten mellom 27. og 28. februar 1943.
Før angrepet oppholdt de seg på Hardangervidda, og de tok seg inn i det godt bevoktede bygget etter å ha klatret ned i et elvejuv og opp igjen på andre siden. Rønneberg og noen av sabotørene kom seg inn i tungtvannsfabrikken og festet sprengladninger, mens de andre holdt vakt. De ble ikke oppdaget og kom seg unna samme vei de var kommet, mens anlegget ble sprengt og tungtvannet som skulle brukes til en nazistisk atombombe ble ødelagt.
Farlig klatring
– Det mest kritiske under aksjonen var kryssing av juvet der elven Måna renner. De som var vokst opp på Rjukan mente at Månajuvet var umulig å krysse. Det trodde tyskerne også, så de holdt bare vakt på en hengebru som gikk over til fabrikken, forteller Rønneberg til NTB.
Professor Leif Tronstad hadde deltatt i planleggingen av tungtvannsanlegget før krigen. Nå var han medlem av Kompani Linge og satt i England og planla aksjonen.
– Tronstad mente det lot seg gjøre å krysse juvet, og dermed ble det til at vi skulle prøve den veien, forteller Rønneberg. Klatreturen ned den bratte og isete fjellsiden var dramatisk, men alle Linge-karene klarte seg.
– Utrolig at det gikk bra
Rønneberg har vært tilbake på stedet flere ganger senere på samme tid av året. Krigsskolen har markert tungtvannssabotasjen ved å holde øvelse der de klatrer ned i elvejuvet. Trygt oppe igjen, har de fått høre Rønneberg fortelle om tungtvannsaksjonen.
– Under øvelsen ser fjellsiden ut som det henger et fiskegarn der, det er sikringer overalt. Og slik skal det være, en skal ikke ta noen sjanser under en øvelse. Dessuten er vegetasjonen 70 år eldre nå, det står trær der det bare var små busker. Men jeg må si at når jeg står der og tenker på hvordan det var da vi klatret ned der, så har det streifet meg at det er utrolig at det gikk bra, sier tungtvannssabotøren.
Etter å ha kommet seg unna, gikk Linge-karene på ski i mer enn to uker før de kom seg over til Sverige og derfra tilbake til England.
Kunne blitt enveistur
– Før vi startet aksjonen var vi klar over at dette muligens kunne bli en enveistur. Men det var ikke det vi planla for. Alt var grundig planlagt, også ruten vi fulgte til Sverige. Flere av de problemene vi hadde forutsett dukket ikke opp. Det gikk bedre enn ventet, sier Rønneberg.
Han og de andre tungtvannssabotørene ble høyt dekorert etter krigen. Det er skrevet bøker og spilt inn filmer om aksjonen. Årsdagen er markert også ved tidligere jubileer, men i år blir det ekstra oppmerksomhet om aksjonen. I tillegg til den militære delen tirsdag 26. februar, holder Norsk Industriarbeidermuseum markeringer både 27. og 28. februar. Museet holder til i kraftstasjonsbygget der tungtvannsaksjonen fant sted.
Onsdag skal professor Olav Njølstad forteller om Linge-mannen Leif Tronstad som han nylig har gitt ut en bok om. Både onsdag og torsdag blir det taler, bekransning av minnesmerket og oppføring av et teaterstykke som heter «Sabotøren».