Les Byggeindustrien digitalt
De nominerte er: Rådhuset i Åmli, Hadeland v.g. skole og Aarhønenhytta
Det var ca. 20 kandidater som ble vurdert.
Her følger mer informasjon rundt de nominerte byggene.
Hadeland videregående skole
På Hadeland ble det i 2012 åpnet ny videregående skole utviklet for sambruk av arealer, med biblioteksfunksjoner og integrert kulturhus og idrettsanlegg integrert i skolen. Skolen går også foran som forbilde ved å oppfylle lavenergistandard (Klasse B) og samtidig eksperimentere med en omfattende konstruksjon i massivtre. Arkitekt for prosjektet har vært Lille Frøen arkitekter. Totalentreprenør var Opplandbygg
(Arbeidsfellesskap Miljøbygg og Oppland Entreprenør).
Bygningsmassen er organisert som et kompakt bygg gir nærhet mellom lærere og elever, besøkende og administrasjon. Alle undervisningsenhetene har kontakt til det sentrale, åpne og lyse kommunikasjonsrommet. Det fremstår og fungerer som et samlet anlegg, samtidig som det er tilrettelagt for at begge hovedfunksjonene; skole og kulturhus/idrettsanlegg begge får hver sin tydelige identitet.
Landskapet er tatt i bruk for å tydeliggjøre dette, og bygningsmassen knytter seg til terrenget på 3 nivåer. Skoleinngang på nivå 1, kulturinngang (Bibliotek og Dans og Kultursal) på nivå 2 og inngang til Gran IL og Tannklinikken på nivå 3. Idrettsanlegget er tilgjengelig fra alle nivåer.
Skolen (Hadeland VGS) ligger nærmest sentrum Hadeland sentrum, hovedvei og busstasjon slik at den daglige trafikken til og fra anlegget av over 1000 elever og ansatte er tydelig og effektiv. Hovedinngangen er direkte knyttet til skolens sentrale og utadrettede funksjoner. Fra inngangen beveger man seg gjennom anlegget via en sentra og tydelig kommunikasjonsakse som leder videre opp til både kantine, bibliotek, storsal og idrettsbygg. Kommunikasjonsaksen både samler anlegget, skaper spennende romopplevelser og knytter alle de forskjellige funksjonene sammen. Flere inngangspartier er tilknyttet denne gjennomgående strengen som betjener de forskjellige aktivitetene anlegget skal ha gjennom døgnet. Aksen blir også skolens sentrale møtested som knytter kontakt med samfunnet utenfor. Det er lagt til rette for flerbruk av kantine/kjøkken – vestilbyle/bibliotek – samlingssal – garderober.
Åmli Rådhus
Nytt rådhus i Åmli stod ferdig høsten 2012. Det er brukt mye tre som byggemateriale i bygget. Ytterkledning på tak òg vegger er kortreist malmfuru fra skogen i og nær Åmli. Inne er brukt ulike tresorter både i himling, gulv og på vegger. I veggkonstruksjoner er det også brukt tre, mens bærende konstruksjon er hovedsakelig brukt betong. Takkonstruksjonen er bygd opp dels av sperrer og dels av fagverkstakstoler i limtre. Arkitekt for prosjektet har vært Ratio Arkitekter AS. Bygget er levert av Skanska Norge AS som totalentreprenør.
Rådhuset er bygd for i alt 40 kontorarbeidsplasser med tilhørende personal- og tekniske rom, stor inngangshall med informasjonssenter, kommunestyresal, kantine og flere små og store møterom. Bygget er universelt utformet, dvs. brukbart for alle, uavhengig av funksjonsevne.
Ratio arkitekter as vant en begrenset arkitektkonkurranse om Åmli rådhus i 2010. Allerede i konkurranseprosjektet la arkitektkontoret vekt på omfattende bruk av tre. Åmli er en skogskommune, og skog og trevirke ligger til grunn for den største næringsvirksomheten i kommunen. Åmlis identitet er i stor grad knyttet til trevirke, og Ratio arkitekter ville at rådhuset - kommunens fremste representative bygg - skulle speile dette på en tydelig og "annonserende" måte.
Den omfattende bruken av tre i Åmli rådhus henger også nøye sammen med det arkitektoniske uttrykket i følge arkitektene. Den lett skrånende fasaden mot vest speiler de blankskurte fjellsidene på Trogfjell. Tre er et gjennomgående tema i bygget, både i fasadene og i interiørene, der det er omfattende bruk av tre i gulv (eik), som spilehimling (hvitoljet lønn) og som veggkledning (hvitoljet ask) på innside yttervegg. Bygget har en ekspressiv takform, som også gir særpreg til interiørene - med åpne fagverkskonstruksjonene i tre i kommunestyresalen.
Valget av malmfuru i kledningen henger sammen med ønsket om å kunne bruke lokalt (kortreist) tømmer, og at kledningen skulle kunne stå ubehandlet. Ubehandlet, fordi trevirket da framstår slik det er, uten (til-)dekkende behandling. Over tid vil panelet anta en fin, naturlig gråfarge. Man har valgt å behandle det med jernvitriol, fordi gråningsprosessen vil ta noe tid og panelet vil i denne perioden framstå med ulike valører avhengig av hvor værutsatt de enkelte flatene. Flater som er overdekket vil framstå svært avvikende i forhold til ubeskyttede flater. Jernvitriol forhindrer ikke gråningsprosessen, men bidrar til at fasadene får et helhetlig uttrykk fra dag én. Arkitektene, og er glad for at man lyktes med å finne lokale leverandører av malmfuru. Leverandørene av malmfuru har lagt et godt og seriøst arbeid i å finne malmfuru med kvalitet i henhold til beskrivelsen.
Aarhønehytta
Byggstudentene på NTNU har i mange år hatt en drøm om en egen studenthytte, og i 2010 begynte arbeidet med å gjøre drømmen til virkelighet. Etter 2,5 år med hardt arbeid, overveldende dugnadsinnsats og tett samarbeid med byggenæringen stod Aarhønehytta klar til linjeforeningen for bygg, H.M. Arhønen, sitt hundreårsjubileum i januar 2013.
Prosjektet er i sin helhet gjennomført av studenter ved NTNU. Arkitektene ble plukket ut gjennom en arkitektkonkurranse på arkitektlinjen, byggfaglig prosjektering er gjort av studenter med sommerjobb i Multiconsult, og prosjektet er styrt av en komité nedsatt av byggstudenter. Til sammen har over 150 studenter lagt ned mer enn ti tusen dugnadstimer.
Et tett samarbeid mellom næringen og studentene har gjort prosjektet økonomisk mulig, men også bidratt til faglig utvikling og skapt viktige relasjoner. Prosjektet har også vært en katalysator for et tverrfaglig samarbeid mellom bygg og arkitektur på NTNU, noe som har gjort at forholdet mellom de to linjene nå er bedre og tettere enn noensinne.
Hovedføringene for prosjektet har vært at en hytte for studentene ved Norges eldste byggingeniørstudium skal være unik og identitetsskapende, og tett knyttet til linjeforeningens historie og verdier. Samtidig har det vært viktig at hytta skal være innovativ og fremtidsrettet man ønsket å utfordre det tradisjonelle bildet av en hytte.
Hytta er lokalisert i Skarvan og Roltdalen, på et høydedrag tett inn mot nasjonalparkgrensen, uten vei, vann eller strøm. Det har vært et mål at nærheten mellom bygg og natur skal gjenspeiles i det helhetlige uttrykket. Hytta har en kompakt bygningskropp somgir liten overfl ate og lite fotavtrykk.
I byggeprogrammet til arkitektkonkurransen ble det stilt følgende spørsmål: Hva er en miljøvennlig hytte? For fritidsboliger gjør andre miljøvurderinger og -kriterier seg gjeldende enn for boliger og næringsbygg. Når klimagassutslipp og ressursbruk fra drift blir lavere utgjør klimagassutslipp og ressursbruk knyttet til produksjonen en større del av livsløpsregnestykket. Materialbruk blir da svært viktig. For å imøtekomme dette har en gjennom prosjekteringen forsøkt å benytte så mye tre som mulig, samt være sparsom med overflatebehandlinger. Utvendig kledning er tettvokst fjellgran, mens takbord og vannbrett er kjerneved av furu. Materialene overflatebehandles ikke, og vil med årene få en grå patina. Bygget er utført uten takrenner og ellers minimalt med beslag. All trelast, med unntak av furufiner, er handlet fra sagbruk innenfor en radius av 120 km fra byggetomt. Innvending er det valgt to ulike typer kledning; et granpanel og en furufiner. Få ulike materialer har gjort det enkelt å ta i bruk restmaterialer til plassbygging av interiør som senger, benker og kjøkken. 9 av 16 vinduer er ukurante størrelser plukket fra et restlager 40 km unna.
Byggeprosessen har hele tiden vært utfordrende å lede ettersom det har vært svært mange ulike dugnadsarbeidere i sving. I samarbeid med Kjeldstad Trelast ble reisverket prosjektert som en prekuttet konstruksjonspakke. For å oppnå redusert byggehøyde og integrerte løsninger ble en rekke tekniske bjelkelagsutføringer diskutert og omprosjektert i samråd med de. Dette krevde mer omfattende prosjektering, men ga et presist og dermed utmerket utgangspunkt for dugnadsarbeid og selvbygging. Samtidig minimerte det tid og behov for faglært arbeidskraft med lang reisevei og gjorde det raskere å få tett bygg.
Bygget er delt i to byggetrinn, i tillegg til et uthus med toaletter og bod. Slik oppnår en elastisitet og kan opparbeide seg erfaringer fra drift før en beslutter endelig utforming. Det kan for eksempel være beslutninger knyttet til sengekapasitet eller hvilke funksjoner som skal etableres. Overordnede tegninger for byggetrinn to er utarbeidet, noe som har gjort det mulig å forberede utvidelsen ved å legge frem tekniske føringer og tilpasse reisverket. Kledning i gavlvegg er montert slik at den enkelt kan demonteres og fl yttes ved utvidelse. Gjennom god planlegging og prosjektering mener vi at vi sparer både penger og miljøet ved å oppnå høy tilpasningsdyktighet i prosjektet og minimere materialbruken.
Arealmessig er det prioritert plass til oppholdsrom og kjøkken, og hoveddelen av sengeplasser er i byggetrinn Vedal lagt til hems med adkomst via trapp. Oppholdsrom og kjøkken er dimensjonert for en utvidelse til 30 sengeplasser i byggetrinn to. Gang, bad, tørkerom, kjøkken og sovehems er samlet i et innvendig volum av furufiner mot byggets nord-øst side. Oppholdsrom åpner seg med stor takhøyde mot sørvest.
Om prisen
For å markere den positive utviklingen og sette fokus på innovativ trearkitektur og spennende bruk av tre, vil Treteknisk og Trefokus sammen med Byggeindustrien, dele ut prisen ”Årets trebyggeri 2012” under Byggedagene 6. mars.
Det er økende interesse for bruk av tre i store bygg og anlegg. De siste årene har det vært realisert flere større byggeprosjekter med utstrakt bruk av tre. Dette skyldes blant annet økende kompetanse i bruk av tre, et økende miljøfokus og utvikling av nye konsepter og løsninger.
"Årets Trebyggeri 2012" gjelder byggeri realisert/sluttført i løpet av 2012.
Det nomineres tre byggerier. Av disse deles det ut en 1. premie og med hederlig omtale til de to andre. 1. premie er en treskulptur til byggherren med diplom til arkitekt og rådgiver.
Prisen kan deles ut til ulike typer byggeri med utstrakt trebruk som f. eks. boliger, næringsbygg, landbruksbygg, høyspentmaster, broer etc.
Her er noen kriterier for bedømning:
* Innovativ og/eller spennende trebruk
* Høy arkitektonisk kvalitet
* Miljøfokus/passivhus/lavenergi standard
*Arealeffektivt og økonomisk byggeri
* Bidratt til kompetanseutvikling hos involverte aktører
* Bidratt til leverandørutvikling
Utdeling av prisen og arbeidet knyttet til dette skjer i et samarbeid mellom Treteknisk, TreFokus og Byggeindustrien/bygg.no. Juryen består av representanter fra Byggeindustrien/bygg.no, Treteknisk, TreFokus, en arkitekt og en entreprenør.