- Drabantbyene et sted å bo på godt og vondt

Drabantbyene fortjener ikke en ensidig svartmaling, men områdene kan heller ikke friskmeldes fullstendig, sier Thorbjørn Hansen ved Byggforsk. Han har ledet en studie av drabantbyene i våre største byer.

Studien viser store kontraster i hvordan drabantbyene oppfattes og mellom de ulike områdene Beboerne trives andre er skeptiske Beboerne er positive til drabantbyene, mens resten av befolkningen er svært skeptiske, viser en stor omdømmeundersøkelse som er gjort i Oslo i forbindelse med studien. Navngitte drabantbyer ble oppfattet som lite attraktive steder å bo av 50 til 70 prosent av befolkningen. Beboerne selv anser områdene som attraktive, og folk i nærheten er mindre negative enn de som er minst kjent. Forskjellen gjør seg spesielt gjeldende når det kommer til synet på naboskap og risiko for vold, hærverk og kriminalitet. Dette må mediene være med på å ta skylden for, mener Hansen. En gjennomgang av medienes omtale av én av drabantbyene viser at 70 prosent av oppslagene i Aftenposten og Dagbladet de siste syv årene hadde en negativ vinkling, og det er klart dette påvirker folks oppfatning av områder de ikke kjenner personlig. Attraktiviteten synker Drabantbyenes synkende attraktivitet gir utslag på boligprisene; prisene stiger nemlig mindre enn i sentrumsnære områder. Et viktig poeng er at prisene stiger også i drabantbyene, sier Hansen. Det er ingen tegn på at det er spesielt vanskelig å selge boliger i disse områdene, og vi ser ikke mengder med tomme leiligheter. Den lave prisøkningen skyldes for en stor del faktiske forhold, som små leiligheter, avstand til sentrum, kompakt bebyggelse og høy innvandrerandel. I tillegg til mediene må også det offentlige ta en del av skylden, mener Ingar Brattbakk, som har gjennomført studien sammen med Hansen. Offentlige eiendommer og anlegg er atskillig dårligere vedlikeholdt enn selve boligmassen, og tjenestetilbudet er varierende. Store forskjeller gir grunn til bekymring Studien gir altså gode grunner til å nyansere bildet av drabantbyene som fenomen, men også mellom de ulike områdene er det store forskjeller. De eldste og mest sentrumsnære drabantbyene opplever tendenser til gentrifisering, med raskt økende status og påfølgende endring i beboersammensetning. Samtidig synker lønns- og utdanningsnivået i andre områder, der det også er en økning i andelen arbeidsledige og sosialhjelpsmottakere. Prisnivået i den mest attraktive drabantbyen i Oslo ligger 70 prosent over den med lavest pris. I tre av Oslos drabantbyer har halvparten av befolkningen innvandrerbakgrunn, mens i to områder er andelen kun åtte prosent. Det er grunn til bekymring for en del av drabantbyene, sier Hansen. Vedlikehold og utbedring av bebyggelsen er avgjørende for at områdene ikke skal bli enda mindre attraktive, og dette kan bli vanskelig med en ressurssvak befolkning. Bekymringsfullt er også den tiltakende sentraliseringen av butikk- og senterfunksjoner, bl.a. som følge av bydelssammenslåingen.