Les Byggeindustrien digitalt
Resultatet av de store renteøkningene banksektoren har skissert i vinter er at lønnstilleggene i de kommende oppgjøret raskt blir spist opp av høyere boliglånsrenter. I bredere sammenheng blir bedrifter og arbeidsplasser truet, ved at høyere rente som oftest blir etterfulgt av styrket kronekurs, ifølge styremedlem Ove Toska i EL&IT-forbundet.
Da representantskapsmøtet til LO vedtok retningen på lønnskravene tirsdag, ble det vedtatt å legge inn formuleringer hvor bankene blir advart mot å lempe økte utgifter over på kundene. LO krever at myndighetene forhindrer omfattende spekulasjon i krona som følge av styrket valutakurs.
– Bankene har fått særvilkår gjennom mange år. Når de nå signaliserer betydelige renteøkninger, på toppen av rekordresultatene i fjor, så er det helt uakseptabelt, sier Toska til NTB.
Varsler kamp om pensjon
Toska poengterer at da renta førte til såkalt kronerally i 2001, gikk «tusenvis av industriarbeidsplasser» tapt.
Det er imidlertid risikabelt å trekke rentenivået inn i lønnsforhandlinger til enhver tid. Hvis man skal ha kompensert for høy rente i et oppgjør, risikerer man selv å måtte gi etter i neste oppgjør hvis renta er lavere.
– Vi er normalt veldig forsiktige i tariffsammenheng med å trekke inn rentenivået, for da må vi gjerne trekke fra når renta går ned, sier LO-leder Roar Flåthen til NTB.
Lønnsoppgjøret i år er et mellomoppgjør, noe som betyr at det i det store og hele er kroner og øre det forhandles om. Viktige prinsipper, som bedring av pensjonsordningen i privat sektor, tas i hovedoppgjørene annethvert år. Flåthen varsler allerede nå at LO neste år kommer til å kjøre hardt på pensjon.
– Pensjonsspørsmålet i privat sektor er uoversiktlig, det er preget av store forskjeller, og utviklingen går i gal retning. Vi ser blant annet at ansatte i mange bedrifter får minimumsordninger av hva som er påbudt, sa han.
Todelt industri bekymrer
I år kommer imidlertid LO til å gå inn for at kjøpekraften skal opprettholdes for alle grupper – med andre ord at lønnsutviklingen til alle skal holde følge med prisstigningen. Flåthen poengterer at det innenfor de store hovedgruppene er mindre grupper hvor lønnsdannelsen har vært betydelig svakere enn statistikken tilsier.
– Ansatte i mange utsatte bedrifter får ikke lokale tillegg slik situasjonen er nå, og må nøye seg med 0,4, maksimalt 0,5 prosent, i generelt tillegg. Det er først og fremst dem vi tenker på når vi snakker om å opprettholde kjøpekraft, sier Flåthen, som på sedvanlig vis fnyser av krav fra NHO om nulloppgjør i bedrifter med lokal forhandlingsrett.
LO-lederen argumenterte i sin tale kraftig for at hensynet til den eksportutsatte delen av norsk næringsliv skal stå først også i året lønnsoppgjør. Det betyr at lønnskravet til LO ikke må være høyere enn hva disse bedriftene klarer å betale uten å brekke ryggen – og at andre næringer og sektorer begrenser seg i tråd med dette.