Full krangel om ny deltakerlandsby på Lillehammer

Planutvalget i Lillehammer kommune applauderte i fjor høst skissene for den nye deltakerlandsbyen for Ungdoms-OL 2016. Nå reagerer politikerne kraftig på forslaget utbyggerne presenter.

Ungdoms-OL 2016 vil trekke rundt 1000 deltagere til Lillehammer. I den forbindelse har USBL, Studentsamskipnaden og IOC planlagt en deltagerlandsby med 360 nye boliger som skal stå ferdig på Stampesletta før startskuddet går. Studentskipnaden skal bygge 300 som skal brukes som boliger for Høgskolen i Lillehammer i ettertid, mens USBL skal bygge 60 som skal leies ut til Norges Toppidrettsgymnas i Lillehammer.

IOC legger 108 millioner kroner på bordet for å få bygd boligene, hvilket tilsvarer et tilskudd på 300 000 kroner, mens Lillehammer kommune har gitt gratis tomt.

Klausulen fra kommunens side er at dette skal brukes til studenter i Lillehammer i ettertid, mens klausulen fra IOC er at de skal kunne brukes for idrettsungdom i hele verden i skolens friperioder.

Nye skisser
Skissene som planutvalget syntes så spennende ut, og som det ble nikket bifallende til da utvalget ble orientert for noen måneder siden, var derimot uten realisme. Utbyggerne viste planer som ville koste 72 millioner kroner mer enn det de har å bygge for, skriver gd.no.

Planutvalget fikk da se det utbyggerne kalte en mulighetsstudie for studentboliger. Nå ser prosjektet som presenteres helt annerledes ut.

– Jeg trodde det var slik de ville bygge, sier leder i planutvalget i Lillehammer, Rolf Kristiansen (Ap).

– Nei, det var ikke dette vi ville bygge, det var bare en mulighetsstudie, svarer administrerende direktør i Studentsamskipnaden SOPP, Per Bjørn Brandsæter og daglig leder i boligbyggelaget USBL, Pål Sjetne.

Samtalen fant ifølge gd.no sted på gangen etter at de problematiske studentboligene bak Birkebeineren hotell hadde gjort et heller uvanlig hopp, fra planutvalget til formannskapet, fordi byggesaken ble så vrien for planutvalget at de ønsket behandling på et høyere politisk nivå.

Lengst i kritikken i formannskapet tirsdag gikk Terje Rønning (V). Han omtalte ifølge gd.no saken som en skandale.

– Her skal det bygges på en tomt som blir profilert på TV-bilder, og så får vi en brakkerigg, sa Rønning.

Dyrt og trangt
Gd.no skriver at prosjektet i henhold til de opprinnelige skissene ble for dyrt å gjennomføre. Den aktuelle tomta bak Birkebeineren hotell er også for trang for de 360 hyblene som skal bygges. Utbyggerne har bedt om dispensasjon fra bestemmelsene på byggehøyde og antall parkeringsplasser. Nå jobber det danske arkitektfirmaet med å komme mest mulig innenfor reguleringsbestemmelsene. Og det jobbes med å utforme det bygningsmessige uttrykket på nytt.

Ordfører Espen Johnsen (Ap) påpekte at lokaliseringen av blokkene er bestemt og stadfestet og at statsgarantien til Ungdoms-OL er gitt på de betingelsene.

– Lokaliseringen er et tilbakelagt stadium, sa Johnsen ifølge gd.no.

Ordføreren og rådmannen i Lillehammer kommune viderefører nå dialogen med utbyggerne. Når reviderte planer foreligger, vil formannskapet ha dem tilbake til ny vurdering.

– Vi er sikre på at dette blir bra. Og for all del, det blir ingen brakkeby. Det finnes mange eksempler på hoteller og store boligblokker som er oppført som modulbygg. Er de levert av Moelven vil du ha problemer med å se at det er et modulbygg, sier Brandsæter i SOPP og Sjetne i USBL til gd.no.

Konsept fra Moelven Byggmodul
Byggeindustrien ringer bolig- og eiendomsdirektør Geir Monsen i SOPP, som tar den politiske debatten i formannskapet med stoisk ro.

– Vi jobber nå med å bearbeide prosjektet og kommer i februar/mars til å presentere nye skisser. Her vil vi få på plass parkeringsdekningen og komme ned til fire i stedet for fem bygg, forklarer han.

Han er klokkeklar på at konseptet blir modulbygg fra Moelven Byggmodul.

– Det må bli et modulbygg for at vi skal kunne bygge innenfor rammebetingelsene, men vi kommer til å ta grep slik at det ikke blir seende ut som rent modulbygg. Vi kan gjennomføre flere tiltak for å få dette til å framstå som et fint bygg, blant annet med innslag av glass. Byggene vil også bli plassert i en vifteform slik at det skapes et gjennomsyn. Det er et viktig grep for god tilpasning av byggene i landskapet, sier han.

Monsen påpeker at utbyggerne i hele prosessen har hatt en god dialog med kommunens administrasjon.

– Gapet man over for mye når mulighetsstudien ble presentert?

– Vi har vært klare på at mulighetsstudien var et grunnlag for å velge arkitekt. Planen har hele tiden vært å bearbeide prosjektet. Det ble imidlertid klart at skissen som lå til grunn ble for dyr, vi har derfor tatt det ansvarer det innebærer å bearbeide prosjektet i henhold til rammebetingelsene. Vi har gjennom hele prosessen forholdt oss til reguleringsplanen, det har vært vår innfallsvinkel, sier Monsen.

Han er imidlertid overbevist om at planutvalget i Lillehammer kommune kommer til å sette pris på de bearbeidede skissene som blir presentert om få uker. De blir når de er klare også presentert på bygg.no.