Les Byggeindustrien digitalt
Fredag legger statsminister Jens Stoltenberg (Ap) fram regjeringens tanker om de lange linjer i politikken. Og det er ikke bare de nærmeste årene han tenker på, perspektivet strekker seg 50 år fram i tid.
– Politikken blir ofte litt nærsynt og kortsiktig. I perspektivmeldingen løfter vi blikket og analyserer de lange utviklingstrekkene. Vi vil drøfte viktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi og offentlige finanser fram mot midten av århundret, sier Stoltenberg til NTB.
Klokken 12 fredag tropper han og finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) opp i Georg Sverdrups hus på Universitetet på Blindern for å bryne regjeringens tanker på studenter og et panel av skarpskodde forskere.
Konkret eller luftig
Stoltenberg vil ikke avsløre for mye om hva han skal redegjøre om, utover at det blir de store sakene i samfunnet som for eksempel klima, norsk økonomi, pensjon og sysselsetting. Og han lover mer enn luftig høyttenkning.
– Vi skal være så konkrete som mulig, men detaljene innenfor hvert område blir å finne i de meldingene og proposisjonene som regjeringen løpende legger fram for Stortinget, sier Stoltenberg.
Et av de overordnede spørsmålene som drøftes i meldingen, er hvordan bærekraften i de offentlige velferdsordningene kan styrkes, og hvordan den norske modellen kan videreutvikles til glede for kommende generasjoner.
Konsekvensene av at nordmenn lever stadig lenger, og de utfordringene dette stiller de offentlige helse- og omsorgstjenestene overfor, er blant nøkkelspørsmålene.
Det som før het langtidsplanen, ble i 2001 erstattet av perspektivmeldingen som kommer ut hvert fjerde år, på våren før stortingsvalget.
Velge bort
Sist statsministeren kom inn på disse lange linjene, var på juleavslutningen i desember i fjor. Da var budskapet at tiden framover vil gi begrenset handlingsrom og følgelig kreve stramme prioriteringer.
– Velger vi noe, får vi mindre til andre ting, sa Stoltenberg da.
Han tegnet et bilde at samfunnet der stadig mer av statens utgifter er bundet opp til endringer i befolkningen. Synet på arbeid er også under omforming.
– Før hadde man jobb, eller sto utenfor arbeidslivet. Nå er stadig flere delvis innenfor og delvis utenfor, delvis uføre og delvis i jobb. Samtidig tar stadig flere pensjon mens de fortsatt jobber, sa Stoltenberg da.
Regjeringen har beregnet at en ren videreføring av dagens velferds- og omsorgsnivå, uten den kvalitetsheving som alle krever, gir et underskudd i det såkalte generasjonsregnskapet. Dette vil ifølge Johnsen kreve skatteøkninger på sikt.
Kristelig Folkeparti er spesielt spent på perspektivmeldingen, siden tidligere partileder Dagfinn Høybråten trolig får innfridd ønsket om at det skal legges fram en forbedret indikator for livskvalitet og lykke.