Olje til besvær

Diskusjonen rundt en framtidig petroleumsvirksomhet i det sårbare farvannet i nord, som blant annet er et viktig gyteområde for fisk, er en debatt som småpartiene setter stor pris på. Både SV, Venstre og KrF kjenner sin besøkelsestid, for i dette spørsmålet kan de påvirke og spille en rolle.

Det har helt siden saken kom på dagsordenen tidlig på 1990-tallet vært flertall på Stortinget for å konsekvensutrede olje- og gassvirksomhet i områdene som offisielt heter Nordland VI og VII og Troms II. Det sørger Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet for. Likevel har regjeringer av ulike farger bøyd seg for harde krav fra småpartiene.

Ap leder an

Det var da programkomiteen i Arbeiderpartiet i forrige uke slapp nyheten om at et stort flertall i komiteen ønsker en konsekvensutredning, at saken på nytt kom på dagsordenen.

Men at det største regjeringspartiet vil åpne for olje- og gassleting er ingen nyhet. Frontene har vært steile i mange år. Partiledelsen, fylkeslagene i Nord-Norge og LO framstår som de mest toneangivende tilhengerne, mens det er AUF og fylkeslagene i Oslo og Sør-Trøndelag som sterkest har frontet mindretallets motstand.

Partileder og statsminister Jens Stoltenberg har trolig likevel ment at det ikke haster, og saken er blitt utsatt gang på gang. Det SV har framstilt som sin store politiske seier i regjeringen, var en midlertidig stans, og nå kommer reprisen.

Hvis de rødgrønne skulle trosse dystre meningsmålinger og vinne valget til høsten, er det ikke utenkelig at Ap-ledelsen igjen velger å utsette saken. SV vil da nok en gang få en etterlengtet seier som en ny utsettelse gir.

Det kan hende at partistrategene i Ap tenker at alle olje- og gassreserver ikke må tas opp med en gang. Samtidig som de også har fått markert troen på petroleumsnæringen som en vekstnæring som vil gi nye arbeidsplasser i nord.

Det faktum at oljenæringen går så det suser, nye områder i Barentshavet er åpnet og at Oljedirektoratet har økt sine oljeanslag for Johan Sverdrup-feltet i Nordsjøen, kan også være med på å gjøre en utsettelse enklere for statsministeren.

Dilemma

Men forholdene er ikke noe lettere i den borgerlige leir. Det kanskje mest sannsynlige regjeringsalternativet er Høyre og Frp i regjeringskontorene, med Venstre og KrF som støttespillere i Stortinget. Det kan gi Venstre og KrF en god forhandlingsposisjon. Venstre vil ikke selge Lofoten og Vesterålen billig. Det vil heller ikke KrF, i hvert fall ikke i neste stortingsperiode.

En blåblå regjering kan enkelt sikre flertall med Arbeiderpartiets støtte. Men å skyve sitt parlamentariske grunnlag ut i kulden i en viktig symbolsak kan koste Høyre og Frp dyrt. Kanskje Høyre-leder Erna Solberg også vil tenke at det ikke haster så veldig mye? Men skal vi ta Frps ordbruk bokstavelig vil partiet trekke sterkt i andre retningen.

Venstre og KrF kan da velge å stå knallhardt på vern. Får de gjennomslag, kan de trolig se langt etter ytterligere store politiske seiere og må gå gjennom fire år som lojale støttespillere for en blåblå politikk.

Hvis de i motsatt fall godtar et nederlag, vil de i all overskuelig framtid miste sin troverdighet som miljøpartier. Det vil nok svi minst for KrF, som kan hente nye seiere i andre verdisaker som er viktige for partiet. Venstre kan i verste fall stå ribbet tilbake, for det er få politiske seiere som kan kompensere et nederlag i Lofoten og Vesterålen for et parti som markerer seg som et miljøparti.

Om ikke petroleumsvirksomhet i Lofoten og Vesterålen er det som vekker størst engasjement blant velgerne, griper spørsmålet dypt inn i norsk politikk.