Økt skatt stanser hogsten

De nye skattereglene får dramatiske følger for skognæringen. Skoginntekten, som i dag beskattes som kapitalinntekt med 28 prosent, skal i stedet beskattes som personinntekt med 48 prosent. Regjeringen legger opp til et regelverk som rammer skognæringen svært hardt. Skogbruk er i dag en tilleggsnæring for de aller fleste skogeiere, noe som gjør at inntekten raskt vil bli beskattet som marginalskatt. Mange skogeiere vil derfor heller la være å hogge fordi det ikke blir mulig å få hogsten til å lønne seg, sier administrerende direktør Ivar Korsbakken i Norges Skogeierforbund. Han mener effekten av forslaget trolig er utilsiktet og skyldes politikernes manglende kunnskap om skogbruknæringens egenart. Labert bygdeliv Skogeierforbundet anslår at aktiviteten i skogbruket raskt vil reduseres med minst 15-20 prosent hvis Stortinget vedtar de nye skattereglene. Konsekvensene blir store. Den største verdiskapingen av hogsten ligger i videreforedlingen, som er en betydelig næringsvirksomhet over hele landet. Det er få norske bygder som ikke har sagbruk eller annen form for trevarevirksomhet, sier Korsbakken til nyhetsbyrået Newswire. Skogbruket og tilhørende verdikjede skaper verdier for 30 milliarder i året. Ringvirkningene og verditapet av den antatte reduserte hogsten anslås dermed til 4-6 milliarder kroner. Liten import Endringene kommer i en periode da mulighetene for økt import av tømmer fra utlandet ikke er de beste. Etterspørsel etter tømmer har holdt seg vedvarende høy i Østersjø-området, som er vårt naturlige nærområde å importere fra. En viktig årsak er at de baltiske landene, som har vært storeksportører, nå i større grad foredler tømmeret selv. Senskadene av stormene som raserte skogen i Sverige i januar, virker også negativt på tilgangen, sier Korsbakken. De nye skattereglene er en av hovedsakene på Skogeierforbundets årsmøte i Tromsø onsdag 8. juni. Møtet vil gå inn for en flat skatt på 28 prosent. I Finland praktiseres dette. Ordningen er enkel og ubyråkratisk, uten behov for utjevningsordninger, fremføringsadgang eller fastsettelse av skjermingsgrunnlag. Den aller viktigste effekten er at det ikke er aktivitetsdempende, sier Korsbakken. Høyremann i motvind Gunnar Gundersen er førstekandidat for Hedmark Høyre ved høstens stortingsvalg. Den tidligere styreformannen i skogeierorganisasjonen Norskog har havnet mellom barken og veden i denne saken. Det blir tøffere å være høyremann i skogfylket Hedmark nå, men vi skal huske på at det er en regjering bestående av tre partier som har foreslått dette. Videre var det et flertall i Stortinget som vedtok rammene for skattereformen, sier Gundersen. Gundersen vil bli den i Høyres stortingsgruppe med størst erfaring fra skognæringen, og var arkitekt og pådriver da det ble laget et eget avsnitt om skogbruknæringens potensial under partiets landsmøte i mai. Han legger ikke skjul på at han ikke er i takt med eget parti i denne saken: Jeg skjønner ikke logikken i å skulle ramme enkeltmannsforetak som selskapsform. Jeg mener selvstendig næringsdrivende og enkeltmannsforetak er en bærebjelke i innovasjon, nyskaping og verdiskaping, særlig i distrikts-Norge, sier Gundersen.