Les Byggeindustrien digitalt
- Vi snakker nemlig om to helt forskjellige prosjekter. Ett som er svært komplisert og som man absolutt må bruke god tid på å forberede, og ett som er helt enkelt og der poenget er at man bare må få tatt den formelle beslutningen og sette i gang, sier han.
En bruløsning trenger tid
- De to prosjektene har egentlig ingen ting med hverandre å gjøre. Og ikke minst vil det at man løser fase 1 problemene med en tunnel, gjøre at brufolket nå kan få den tid de virkelig trenger for å komme fram til den riktige bruløsningen. Et lite poeng kan være at hvis den fremtidige bruløsningen fører til at man ikke vil bruke tunnelen (den doble) til vei-tunnel lenger, vil man kanskje kunne finne andre smarte måter å nyttiggjøre seg ett eller to tunnelløp på. Men det har man svært god tid til å fundere på, sier Brandtzæg.
Tunnelen må forseres
De to prosjektene må drives helt uavhengig og frikoblet. Jeg synes det virker svært lite overbevisende når man nå går ut med at tunnel-løp nr 2 først kan være ferdig i 2019. Man sier direkte at man planlegger med sikte på tunnel-åpning i 2019. Det virker som dette årstallet kan være satt ut fra EU-krav (deadline 2019), i stedet for hva som er riktig og vel mulig. I tunnel-landet Norge må dette være aldeles uakseptabelt. Det kommer også inn at den nåværende løsning er ekstra sårbar frem til løp nr 2 er klart. Et foreløpig mål bør heller kunne være 2017, kanskje 2016.
Enkel planlegging og driving
I denne saken burde planleggingsprosessen for tunnelen være svært enkel. Oppgaven er kjent, nærmest i minste detalj, og teknisk sett er oppgaven på en måte enklere enn vanlig, på grunn av at den bestående tunnelen kan benyttes både til nødvendige forundersøkelser, og også i noen grad til forberedende arbeider som for eksempel injeksjon, etter at man er kommet i gang. Om natten bør det normalt være mulig å stenge et av dagens tre kjørefelt i tunnelen for å utføre kritiske arbeider. Og hvis det også denne gangen skulle bli nødvendig å etablere en frysesone for å kunne drive seg gjennom, vil hele fryseoperasjonen kunne utføres på forhånd, uten i det hele tatt å forsinke selve tunneldriften. (Forrige gang var man uforberedt og det forsinket arbeidet i et år). For øvrig må vi regne med at man nå har lært av de feilene som ble gjort sist, og det vil også bidra til å sikre kvaliteten. Alt i alt vil dette sikre en god fremdrift. mener Brandtzæg.
Kjent geologi
Den kompliserte geologien vil derfor denne gangen ikke representere noe problem. Her kan vi få vist hvor gode vi er, med minimal risiko. Man kan hele tiden forberede seg på hva som kommer av utfordringer. Slik sett en virkelig spennende jobb for en kvalifisert entreprenør.
Den tekniske planleggingen bør kunne utføres på to år, kanskje mindre. Planleggingen er jo allerede i gang. Det som er kritisk er å få tatt en beslutning og få på plass pengene. Formelt sett er det slik at Stortinget allerede har vedtatt at Oslofjord-tunnelen skal bygges ut i to byggetrinn. Byggetrinn 1 var ferdig i 2000, så nå må man bare få på plass formalitetene og utløse starten av byggetrinn 2. Det må være svært enkelt når man frikobler dette fra diskusjonen om fremtiden bruløsning. Det er vel grunn til å tro at en forlengelse av bompengeordningen vil føre til at også tunnel nr 2 er nedbetalt i god tid før de første bilene kan kjøre over fjordbrua.
Beslutningstakerne, både i Vegdirektoratet og politisk må ikke kunne bruke som unnskyldning at dette er komplisert.
Poenget er frikoblingen, den korte og den lange løsningen, og så er det skrekksenariet med en ny full-stopp på tunnelen. Tiden er derfor absolutt kritisk, sier Brandtzæg.