La ikke mindretallet styre

Valgkampen øker i intensitet. Nå er det viktig at alle står frem – og at også de store meningsbærende partiene gir beskjed hvor skapet skal stå. Dessverre har vi i de siste årene sett at småpartiene med SV i spissen har fått alt for stor makt og innflytelse i dagens Norge.

I stedet for å ta debatten der og da, har Jens Stoltenberg og andre valgt å skyve problemene foran seg.

I dag synes dette å ha vært en ødeleggende strategi for Arbeiderpartiet. Alt tyder på at det går mot et regjeringsskifte og et brakvalg for Høyre.

I verdens rikeste land skulle man selvsagt ikke klage, men mange gjør det – og dessverre med rette. Pressgrupper og de små partiene i posisjon har fått alt makt. De kan komme med all verdens innsigelser – og nødvendige samfunnsmessige utbyggingsprosjekter som det store flertall står bak blir utsatt, utsatt og utsatt igjen.

I dag kan vi takket være enorme olje-og gassinntekter løse de fleste store oppgavene. Inntektene har gitt Norge evnen til å stå på egne bein i en verden som preges av økonomiske tragedier og nedgangstider.

Vi har en handlingsregel som hindrer at alle pengene skusles bort, men handlingsregelen må ikke forhindre at vi ikke kan gjøre større investeringer i den norske infrastrukturen enn det vi gjør. Vi har penger nok til både å bygge ut InterCity på Østlandet, ferjefri E39 på Vestlandet, gode, trygge veier fra sør til nord og fra øst til vest, ny forbindelse over Oslofjorden og hva det skulle være. Og det kan vi gjøre uten at vi ødelegger norsk økonomi.

Problemet er at det tar år – ja, snart en mannsalder for å løse de mest fundamentale behovene. Nå må vi etter mitt syn la de samfunnsmessige hensynene bestemme hva som skal skje. I de siste årene har særkrav og interesser fått spille førstefiolin. Alle andre hensyn har kommet bak i køa.

I den siste tiden har debatten om olje- og gassutbygging i Nordland igjen skutt fart. Nå mobiliserer motstanderne over en lav sko bare for at man vil gjennomføre en konsekvensanalyse. Vi er overhode ikke overbevist om at flertallet i regionen virkelig står bak dem som protesterer. De aller fleste av protestantene holder til på helt andre kanter av landet – og takket være statstøtte og andre inntekter kan slike protestorganisasjoner holde det gående i årevis.

Nå må dem som er satt til å styre og som har flertallet bak seg, bruke den demokratiske retten som er gitt dem.