Hva gir forutsigbarhet?

Eiken omtaler totalentreprise som en entrepriseform som gir kunden større forutsigbarhet!? Da undres vi over hvilken forutsigbarhet som blir større? Er det pris? Er det kvalitet? Osv.. Etter vårt skjønn, så må vel svaret bli nei på både pris og kvalitet.

Kjell Magne Stølan

Daglig leder Trio Entreprenør

Andre gjesteskribenter

Petter Eiken, styregrossist

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening

Tore Frellumstad, Abelia

Per Jæger, Boligprodusentenes Forening

Hvorfor? Beskrivelsen i en totalentreprise er som regel for generelle, dvs blir for uklare og uutømmende. For å være enda mere spesifikk, de har mangelfulle opplyser om omfang, krav til materialer, utførelse, toleranser, prøving/kontroll osv..ref NS 3420. Dersom disse nevnte opplysningen mangler, hva vil da kunne skje?

Jo, først vil da den som skal utføre etter de generelle beskrivelsene i en totalentreprise, falle for fristelsen å utføre arbeidene etter ett halvferdig prosjekteringsgrunnlag og derigjennom selv få ett halvveis grunnlag for sine produktivitetsplaner.

Hva vil det igjen innebære? Jo, da vil den som skal produsere komme i ett dilemma hvor produksjonsgrunnlaget er mangelfullt, for eksempel tegningene er ikke gode nok til å produsere etter.

Hva skjer videre? I mange tilfeller blir det "tungvint og slitsomt" og få frem gode nok tegninger i tide. Man velger "å løse ting på plassen uten tegninger".

Hva skjer med produktiviteten da? Jo, den må selvfølgelig gå ned.

Hvorfor? Jo, man står i byggegropa bruker tid og energi på ergre seg over feil med produksjonsgrunnlaget, i stedet for å produsere.

Og hva med kvaliteten/kvalitetskontrollen? Jo, den vil selvfølgelig også gå ned…prosjekteringen er tross alt ikke ferdig når utførelsen finner sted, man har ikke gått dypt nok ned i materien vedrørende for eksempel krav til kvalitet osv… og til syvende og sist, så vet faktisk ikke kunden hva han/hun betaler for eller hvordan man skal kunne måle hva man egentlig har fått! Det er vår påstand! Det er vel kjent for noen nå, hvilke fagstandarder og kontraktstandarder vi mener bør danne grunnlaget for gjennomføringer av entrepriser i offentlig regi.

Vi gjentar det gjerne, dvs NS3450, NS3420 og NS8405. Men som noen kanskje har fått med seg, så er vi også enige i at fokus på bedrede samarbeidsformer i byggeprossessen, fra ide til ferdig produkt, er så absolutt på sin plass. Men, når det er sagt, så må man ikke "hoppe bukk" over selve fundamentet, dvs kompetansen. Med sistnevnte, så kommer de omtalte NS' ene inn.

Slik vi opplever debatten i dag om for eksempel totalentrepriser/samspillkontrakter, så virker det som om sistnevnte har i beste fall kommet helt i bakgrunnen. Det burde være omvendt!

I dag så synes det å være veldig varierende kvalitet på kompetansen vedr nevnte standarder blant de forskjellige aktørene i kjeden, og det igjen vil selvfølgelig gi grobunn for veldig varierende kvalitet på kommunikasjon og samarbeid i byggefasen. Grunnlag for konflikter vil da også bli store.

Så ved å bedre kompetansen på de nevnte standardene, så vil man luke bort mye av de problemene man har i dag. Deretter bedre modeller på samarbeid…