Trenger vi nye kontraktsformer?

Jeg registrerer at vi har en debatt om kontraktsformer. En kontrakt har flere formål. En er å sikre klarhet i leveransen og betingelsene rund denne. En annen er å skape like forutsetninger i en konkurransesituasjon. Et dessverre viktig tredje formål er å regulere hvordan partene skal forholde seg ved uenigheter og tvister.

Petter Eiken

Styregrossist

 

Andre gjestekommentatorer

Baard Schumann, Selvaag Bolig

Egil Skavang, Arkitektbedriftene

Knut Jonny Johansen, Faveo prosjektledelse

Frode Nilsen, LNS

Johan Arnt Vatnan

Terje R. Venold, Veidekke

Terje Moe, Gustavsen, Statens vegvesen

Peter Gjørup, NCC

Anne Marit Bjørnflaten, Ap

Jon-Erik Lunøe, OBOS Prosjekt

Ole Wiig, NSW

Steinar Gullvåg, AP

Bjørn-Erik Øye, Prognosesenteret

Morten Christensen, MajaTeknobygg

Hanne Rønneberg, SINTEF Byggforsk

Stein Tosterud, Unicon

Sven Chr. Ulvatne, Backe Entreprenør Holding

Trygve Slagsvold Vedum, Sp

Elisabeth Enger, Jernbaneverket

Jan Eldegard, byggutengrenser.no

Jon Sandnes, EBA

Kyrre Olaf Johansen

Øyvind Halleraker, Høyre

Trond Johannesen, MEF

Martin Mæland, OBOS

Liv Kari Skudal Hansteen, RIF

Frank Ivar Andersen, Byggmesterforbundet

Kim Robert Lisø, Skanska Teknikk

Tale Halsør, ZERO

Thor Eek, NBBL

Morten Lie, Direktoratet for byggkvalitet

Per Arne Bakken, Nordbohus

Øyvind Skarholt, Byggevareindustriens Forening

Tore Frellumstad, Abelia

Per Jæger, Boligprodusentenes Forening

I privat sektor har totalentreprise blitt den dominerende kontraktsformen gjennom siste halvdel av forrige århundre. Offentlig sektor ser ut til å følge etter, med noe varierende hastighet. Dette henger selvsagt sammen med at kundene ønsker størst mulig forutsigbarhet i leveransen. Nå er ikke totalentreprise et entydig begrep, oftest starter kunden arbeidet sammen med de prosjekterende, og så skrives det senere en totalentreprisekontrakt med en entreprenør, som dermed tar over ansvaret for den prosjekteringen som er utført og som skal utføres. Denne praksis øker kundens forutsigbarhet, men sikrer ikke nødvendigvis en god utvikling av verdikjeden som sådan. Partene bringes sammen i byggeprosessen på en nokså vilkårlig måte. Om det finnes felles erfaringer å bygge på fra tidligere prosjekter vil bære basert på tilfeldigheter. Jeg vil også hevde at det finnes områder hvor totalentrepriser overhodet ikke er egnet, oftest prosjekter hvor det i liten grad finnes erfaring som kan gjenbrukes (eksempel Operabygg).

Hvordan virker dagens kontraktsformer i forhold til produktivitetsutvikling? Jeg vil hevde at dagens måte å tenke byggeprosess på overhodet ikke bidrar til utvikling av produktivitet. Min egen erfaring fra det nordiske markedet tilsier at produktiviteten er omvendt proporsjonal med befolkningens betalingsevne. Videre at produktiviteten går opp når konjunkturene er i nedgang. Årsaken til dette er trolig at aktørene i verdikjeden lærer seg å samarbeide når de må. Videre at det er de dyktigste prosjektmedarbeiderne som viser sine styrker i dårlige tider. Det er mange faktorer som påvirker produktivitet, den viktigste etter min erfaring er planlegging og ikke minst evne til å følge planene. Hvis alle aktører i et prosjekt leverte det de skulle når det var forventet ville produktiviteten steget med noen 10 talls prosent.

For å lykkes med dette trenger vi en annen gjennomføringskultur i byggenæringen i Norge. Dagens konkurranse er høy, men inspirerer ikke til gjenbruk av erfaring. Derfor blir næringen ikke bedre. Skal næringen bli bedre betinger det at næringens ledere forstår at samarbeide ikke er til for å svekke konkurransen, og derved øke marginene, men for å stå sammen i konkurransen. Se på Norsk skipsbyggingsindustri. Der har aktørene lært seg å samarbeide i geografiske clustere gjennom mange år. Vi har en industri som er konkurransekraftig i et globalt perspektiv.

Vi trenger absolutt nye kontraktsformer. Kontraktsformer som gjør at aktører som har prestert sammen får gjenbrukt erfaringene og videreutviklet dem. Kontraktsformer hvor partene i verdikjeden samarbeider om hvordan de skal løse oppgaven før de begynner å bygge. Kontraktsformer som gjør at lederne i byggenæringen involverer seg i hvordan byggeprosessen drives. Først da vil vi begynne å se produktivitetsutvikling.