Vi har ingen å miste

Publisert 29.01.2013 08:55

Det er alt for mange alvorlige ulykker i bygg og anlegg. Det var mange tragiske ulykker i fjor hvor flere mennesker døde og mange ble skadet. Dessverre har vi startet også dette året svært så tragisk. Fra vegdirektør Terje Moe Gustavsen fikk vi i går en gjestekommentar til bygg.no som tar opp disse tragediene. Samme dag la vi ut meldingen om en ny dødsulykke i anlegg.

Mandag 21. januar omkom Christian Melle i forbindelse med anleggsarbeid på Dalsfjordsambandet i Sogn og Fjordane. 25-åringen førte en dumper som kjørte pukk til overbygningen i en av tunnelene.

Mandag omkom en 18-åring under arbeid på Skedsmo pukkverk i Akershus mandag. Han har fått armen inn i transportbåndet.

Begge disse sakene granskes nå av Arbeidstilsynet.

Vi støtter vegdirektørens bekymring for utviklingen. Vi vet at han vil ta dette opp med representanter fra næringen i det kommende Polycymøtet hvor ledere både fra de største bedriftene og fra næringens organisasjoner er med.

- På veiene går dødstallene nedover, skriver vegdirektøren. Men i Statens vegvesens entreprisedrift går det dessverre motsatt vei. Dette er en skremmende utvikling, som er uakseptabel. Derfor setter vi nok en gang HMS på dagsorden. Vi har en økning i nesten alle typer skader. I 2012 mistet fire personer livet i forbindelse med vår drift.

- Dødstallene var fem i 2011 og fire i 2010. Når det gjelder personskade med mulig varig mén er det også en negativ utvikling: sju i 2012, seks i 2011 og fire i 2010. Ser man alle konsekvensklassene under ett, er skadetallene meget bekymringsfulle - med 256 skader i 2012, 251 i 2011 og 249 i 2010, skriver vegdirektøren som inviterer hele bygg- og anleggsbransjen til fortsatt kamp mot ulykkene. Vi i Statens vegvesen skal holde trykket oppe på HMS-arbeidet med uforminsket styrke og engasjement i alle ledd, skriver han.

Innen bygg er det særlig mange utenlandske arbeidere som er mest utsatt for ulykker. I anlegg er det unge menn som rammes. Dette er ungdommer som skulle ha fremtiden foran seg. Men brått blir de revet vekk tikl stor fortvilelse og savn for alle som er rundt dem.

Alle i næringen – og da mener vi absolutt alle – må ta HMS på det største alvor. Vi har ingen å miste.