Skanska frykter flere fiktive underentrepriser

Med seg til bords i møtet med arbeidsministeren hadde de fire Skanska-representantene Pål P. Syse, Lars Graham, Jan Åge Vik og Jan R. Kopstad flere kjernesaker de mener Bjurstrøm og myndighetene må ta tak i:

- Sosial dumping og "skatteoptimalisering" må ikke bli konkurransefaktorer fremfor produktivitet, kvalitet og HMS.

- Bedriftene må ikke unnlate å satse på utvikling av egne ansatte, og Skanska tar til orde for en endring av lærlingetilskuddet.

- Skanska vil at Arbeidstilsynet rustes opp og ønsker en spesialenhet som blant annet kontrollerer lønns- og arbeidsvilkår i useriøse selskaper og som hindrer at bruk fiktive underentrepriser blomstrer opp i kjølvannet av at likebehandlingskravet innføres neste år.

- Krav til ID-kort på bygg- og anleggsplasser må innføres fra dag én.

Arbeidsministeren var fornøyd med møtet, og roste Skanska for initiativet.

– De tar opp er ting jeg er veldig opptatt av, og jeg deler de samme bekymringene de har. Jeg er takknemlig for at Skanska legger frem konkrete forslag på løsninger, sier arbeidsministeren til Byggeindustrien.

Vil gå nye veier
En av hovedbekymringene som Bjurstrøm deler med Skanska, er at useriøse selskaper vil forsøke å gå nye veier når likebehandlingsprinsippet mellom fast ansatte og vikarer og innleid arbeidskraft innføres neste år.

Likebehandlingsprinsippet er kun rettet inn mot bemanningsforetak og vikarbyråer og omfatter ikke underentreprise. For underentrepriser vil kun allmenngjøringsforskriften være gjeldende målestokk for lønns- og arbeidsvilkår.

Skanska frykter det vil føre til at kreativiteten blant de useriøse aktørene vil blomstre.

– Når likebehandlingsprinsippet skjerpes, tror vi at vi vil få en klar dreining fra innleie til mer utstrakt bruk av underentrepriser. Det vil gi næringen og myndighetene nye utfordringer. Jeg tror dessverre fristelsen til å inngå  kreative underentrepriser vil trigge flere entreprenører i kampen om oppdrag, sier Syse.

Enorme lønnsforskjeller
Han legger til at de allerede i dag ser at flere velger å kjøpe tjenester fra utenlandskregistrerte selskaper som spekulerer i ikke å skatte til Norge.

– Vi har også sett ansettelsesavtaler fra Polen hvor timelønna er på rundt 20 kroner, og som etter allmenngjøringsforskriften på byggeoppdrag i Norge vil gi NOK 159 per time. En så enorm differanse gir rom for å spekulere, spesielt når risikoen for å bli tatt er liten, sier Syse.

– Hva gjør dere for å sikre at deres underleverandører opererer etter gjeldende lover?

– Både vi og mange av de store, seriøse aktørene i næringen gjør så godt vi kan for å gardere oss. Problemet melder seg først og fremst når vi setter bort jobber. Vi kan ha inngått avtaler med det vi oppfatter som seriøse underentreprenører, men som til tross for at kontrakten sier noe annet, stiller med folk fra bemanningsbyråer den dagen jobben starter. Da kan innleie fra utlandet igjen kan være en problemstilling, sier Lars Graham som er Skanskas prosjektleder for seriøsitet.

Vil styrke Arbeidstilsynet
Å kontrollere at firmaene etterlever norske krav til lønns- og arbeidsvilkår og verifisere at det faktisk utbetales, er en vanskelig og svært tidkrevende prosess for bedriftene. I møtet med Bjurstrøm pekte Skanska på at det vil kreve et nært samarbeide mellom myndighetene og næringen om man skal demme opp.

Ett av forslagene Skanska presenterte i møtet med arbeidsministeren, er å etablere spesialenheter med spisset kompetanse i Arbeidstilsynet. Bjurstrøm ville ikke kommentere hvorvidt en slik løsning er aktuell, men lover at Arbeidstilsynet skal styrkes.

– Jeg er helt på linje med Skanska når de peker på viktigheten av å ”brushe” opp Arbeidstilsynet, slik at de blir enda bedre enn i dag til å gå inn i saker og se hva ting egentlig er og på den måten få bukt med lovomgåelser.

– Kan en spesialenhet som det Skanska etterlyser være aktuelt?

– Det ønsker jeg ikke å gå inn på nå. Det er mange grunner til at det kan være både klokt og mindre klokt, men jeg kommer til å gå i dialog med Arbeidstilsynet og se hvordan de jobber på dette området. Vi vil også se på hvordan de kan bruke de ekstra fem millionene som tilsynet fikk i revidert nasjonalbudsjett til å jobbe med den type kriminalitet vi her snakker om, sier Bjurstrøm.

ID-kort
Skanska ønsker også at kravet til ID-kort på bygge- og anleggsplasser skal gjelde fra dag èn. Det mener de vil gi bedre kontroll på hvem som til enhver tid befinner seg på byggeplassene. I dag er det fullt lovlig å jobbe, så lenge man kan dokumentere at ID-kort er satt i bestilling.

I det samme møtet tok Skanska også opp lærlingordningen, og foreslo en endring av lærlingtilskuddet for å stimulere til økt satsing på ansettelser av lærlinger. For å sikre ettervekst av norske håndverkere, ønsker Skanska en modell der lærlingtilskudd først utbetales i sin helhet når lærlingen har bestått fagprøve og at bedriften selv må forskuttere kostnadene undreveis.

– I dag får vil tilskuddene uavhengige om lærlingene fullfører eller ikke. Samfunnsøkonomisk tror vi modell som den vi foreslår vil være svært fornuftig, sier Syse.