Start kampen mot sneglene NÅ!

Vi har allerede fått rapporter om snegler. I løpet av de næmeste dagene regner vi med at mange vil oppdagene disse slimete krypene. Da må man gjøre kort prosess. Får sneglene tid til å legge egg betyr det at snegle-eksplosjonen er et faktum.

Bjørn Arild Hatteland ved Universitetet i Bergen har forsket på sneglene. Han opplyser til Aftenposten at de tåler tre kuldegrader. Men den kan krype ned i jorden eller grave seg ned i hauger med blader og avfall. Derfor mener Hatteland at flere snegler har overlevd fordi årets vinter var langt mildere enn fjoråret.

Selvsagt har sneglene naturlige fiender. Har du et pinnsvin i hagen har du en venn for livet. Pinnsvinene spiser nemlig snegler. Det gjør også biller, frosk og fugler. Kjøper du deg en gås vil den også rydde opp.

Sneglen er kalt både brunskogsnegl, iberiaskogsnegl og «mordersnegl».

Sneglen omtales nå som brunskogsneglen, og ikke som «iberiaskogsneglen». Grunnen til at den har skiftet navn er ifølge Bioforsk at den har skiftet opprinnelsessted. Man trodde den kom fra den iberiske halvøy, men det viser seg at den kommer fra Sør-Frankrike.

Ifølge Bioforsk er brunskogsnegl er en typisk skogsnegl, den er ensfarget, og kan bli 15 cm. Fargen kan variere fra lyst oransje til mørkebrunt.

Sneglene knasker i seg stemorsblomster og georginer. Men liker ikke flittiglise og roser. En god nyhet er at de gjerne tar løvetann til dessert, skriver avisen.

Bioforsk har laget en større oversikt over hvilke planter og grønnsaker brunskoglarvene liker. Foreløpig er det flere blomster på «likerlisten» enn på «Ikke-likerlisten». Men det går fint an å ha vakre hager selv om man kjemper en kamp mot sneglene.

Noen av plantene sneglene ikke spiser er begonia, bringebær, lavendel, flittiglise, fuksia, geranium, pelargonium, roser og rhododendron.