Dalende interesse for NTNUs byggingeniørstudier

- Situasjonen er ikke dramatisk, men vi må være obs på utviklingen. Med piler som peker nedover, viser det seg ofte at trenden forsterkes over tid. Og da kan det være fare på ferde, sier prodekan Svein Remseth ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi ved NTNU.

I 2002 var det 300 søkere fra videregående som hadde de femårige byggingeniørstudiene ved NTNU som sitt førstevalg. Så - blant annet gjennom målrettet jobbing fra Næringslivsringen - steg interessen i årene kraftig frem mot toppåret 2007 da 436 søkere fra videregående hadde studieprogram Bygg- og miljøteknikk ved NTNU som primærvalg.

Men derfra og frem til i dag har tallet gått tilbake hvert år. I fjor endte søknadsmengden på 347 - altså bare 47 personer mer enn for ti år siden og 89 færre enn i 2007.

- Taper vi på rekrutteringen til det femårige masterstudiet, går det utover studiet sitt rykte. Derfor er det viktig for kvaliteten til utdanningen ved Bygg- og miljøteknikk at denne trenden snus. Elever som har gode eksamener fra videregående, vil jo gjerne utnytte resultatene sine best mulig, sier Remseth.

- Hvorfor har vinden snudd de siste årene?

- Jeg tror én av flere årsaker er at rådgiverne i den videregående skolen ikke har vært flinke nok til å fokusere på de mulighetene som ligger i realfag og teknologi. Konsekvensen er at mange av elevene ikke vet nok om hvilke muligheter som ligger i for eksempel byggenæringen, sier Remseth.

Prodekanen tror mange av ungdommene som går ut fra videregående trekkes mot utdanninger der de har muligheter til å utvikle ny teknologi. Det er et kort byggenæringen må spille på i sin kommunikasjon mot ungdommene, mener han.

- I byggenæringen er det veldig mye spennende på gang som kan fungere motiverende for unge. At bygg fortsatt står for 40 prosent av det totale energiforbruket i Norge, viser tydelig at det er behov for nye løsninger som ingeniørene kan bidra til å utvikle. Det kan være en motivasjonsfaktor, tror Remseth.

Men til tross for en negativ utvikling de siste årene, er stemningen likevel god ved Bygg- og miljøteknikk ved NTNU.

- Studentene er fortsatt veldig dyktige, og hvis du ser på antall studenter som kommer til oss for å fortsette på en master etter tre år på ingeniørhøgskolene, så tiltar antall søkere, sier Remseth.

- Gjør det noe med kvaliteten på studiene?

- Erfaringene våre tilsier at de som kommer fra tre år på ingeniørhøgskole som regel kan være litt dårligere skodd teoretisk enn de som har gått tre år hos oss. Men det kompenseres ofte gjennom at det er godt motiverte søkere, sier Remseth.

Han peker på at NTNU har et samarbeid med ingeniørhøgskolene for å fremme et bedre teoretisk grunnlag for studentene som kommer fra treårige bachelorstudier og som skal fortsette på masterutdanningen.

- Det handler i stor grad om hva de ulike høgskolene vektlegger på de første tre årene, samt å samkjøre læremateriell ved studiene noe mer. Men de beste ingeniørhøgskolene er godt på vei allerede, og mange av dem har gitt studentene mulighet til å velge mer matematikk og mekanikk i det siste bacheloråret, påpeker han.