Usikker finansiering av grønt klimafond

– Det er vanskelige tider for industrien, spesielt eksportindustrien sliter. Det er i vår nasjonale interesse at bedriftene omstiller seg til en mer miljøvennlig produksjon, sier kommunalminister og Senterparti-leder Liv Signe Navarsete.

Hun vil at staten skal bidra tungt økonomisk gjennom et klimafond for å få fortgang i omstillingen som kan gi store utslippskutt.

– Teknologi knyttet opp til utslippsreduserende tiltak er en måte å fornye norsk industri på for framtiden, legger Sp-lederen til.

Hun mener det vil være veldig ille hvis Norge bare kjøper klimakvoter i utlandet og på den måten bidrar til å fornye industrien i andre land, uten å gi økonomisk motivasjon til vår egen industri for å gjøre det samme.

– Vi trenger en modernisering og fornying av norsk industri, og staten må på sin side ta en god del av utviklingskostnadene, legger Navarsete til.

Felles front

Både Sp og regjeringspartner SV ønsker et klimafond. Fondet vil trolig bli ett av tiltakene som foreslås i regjeringens klimamelding. Etter flere utsettelser er meldingen ventet til våren.

Også LO og industrien ber regjeringen opprette et klimatiltaksfond. En allianse bestående av miljøstiftelsen Zero, LO-forbundet Industri Energi og arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Industri beskriver i et brev til statsminister Jens Stoltenberg (Ap) like før jul at fondet vil være det mest konkrete og handlingsrettede virkemidlet for å nå nasjonale klimamål og utvikle en bærekraftig industri.

Finansiering

Hvordan finansieringen av klimafondet skal skje, er det derimot større uenighet rundt. Sp, SV og deler av opposisjonen ønsker sammen med miljøbevegelsen å fylle fondet gjennom økte avgifter på norsk sokkel. Oljeindustrien krever på sin side at avgiftene holdes på dagens nivå av hensyn til konkurransekraften.

Sp-lederen hører ikke på konkurranseargumentet, men er ikke like skråsikker på økte avgifter på sokkelen.

– Vi kan velge hvordan vi vil gjøre det, men jeg mener fortsatt at det er en mulighet. Dette er av de spørsmålene som er oppe til debatt, sier hun.

Selv om Sp har et landsstyrevedtak om å øke CO2-avgiftene, har olje- og energiminister Ola Borten Moe tidligere vist liten entusiasme for forslaget.

Hjemme og ute

I januar 2008 ble alle partiene på Stortinget, bortsett fra Fremskrittspartiet, enige om et klimaforlik. For å oppnå målet om å bli karbonnøytralt innen 2030, ble man enige om at to tredeler av kuttene skal skje i Norge. Hvordan og hvor kuttene i praksis skal skje, kommer det svar på i klimameldingen.

En rekke fylkesledere i Ap har rett før jul sådd tvil om hvor store CO2-kutt som må tas i Norge, fordi de frykter tap av arbeidsplasser. Sp-lederen understreker at regjeringspartiene står ved avtalen om å kutte to tredeler hjemme.

– Så må vi spørre om hvordan vi skal regne med de europeiske kvotene og hvordan vi skal regne med skogen. Det er langs de linjene vi diskuterer, men det er ingen som sier at vi ikke skal ta kutt hjemme, sier Navarsete.