Raushet når hverdagen tar oss igjen

Jeg er tilbake på jobb denne uken, etter fire ukers avkobling. De tre siste ukene tilbrakte jeg i fantastiske omgivelser i Romsdalen. Gode omgivelser for refleksjon.

Aldri tidligere har Norge forandret seg så mye på noen få uker som det jeg opplever har skjedd de siste to ukene.

Selv har jeg hatt hele spekteret av følelser, fra sinne, redsel og avmakt til stolthet og til og med til en viss grad av glede. Jeg er stolt av måten regjeringen og våre myndigheter har håndtert hele situasjonen på, og jeg er enormt stolt av den flotte ungdommen vår. Jeg håper vi klarer å ivareta den rausheten som så mange har oppfordret til at vi må vise, ikke bare den nærmeste tiden men i uoverstigelig fremtid.

At dette skjedde mens Norge stort sett var i feriemodus, og ikke midt i den hektiske hverdagen vi er i resten av året, tror jeg er viktig. Vi har hatt tid til å ta inn over oss det uhyrlige som har skjedd, gråte og sørge, tid til å bearbeide, reflektere og diskutere, og ikke minst tid til å bruke sammen med våre nærmeste. Tid og ro vi neppe hadde hatt hvis dette hadde skjedd på en annen tid. Samtidig skal vi huske at de som har stått midt oppe i hendelsene eller i randsonene ikke har fått denne tiden, de vil ha behov for den fremover.

Nå kommer hverdagen. Tragedien har rammet hele landet. Vi har alle kollegaer som direkte eller indirekte er berørt.

Min oppfordring er at vi må bry oss om hverandre og snakke med hverandre. Og jeg oppfordrer spesielt til at vi tar med oss rausheten, både privat og på jobb.

Jeg har i mange år vært opptatt av at bedriften jeg jobber i skal ha verdier jeg kan identifisere meg med. Det var viktig for meg i Skanska, det er viktig i SINTEF. I SINTEF har vi raushet som en av fire kjerneverdier. De andre er ærlighet, mot og samhold. Raushet innebærer å se, lytte og anerkjenne, utfordre og utvikle, respektere ulikhet og gi frihet og ansvar. Smak litt på dette og tenk på hvordan nettopp du kan bruke det videre, til beste for deg selv og de du har rundt deg, i jobb og i fritid.

Mange i byggenæringen har hektiske dager på jobb. Vanligvis går feriefølelsen fort over, og lange late dager blir fjerne minner. Jeg oppfordrer til at du i år tar deg noen minutter til å tenke på hvordan dagen din forløper. Bruker du tid til å se de du har rundt deg? Noen kan trenge at du er der for dem uten at de sier noe.

Statsbygg, og med dem mange gode samarbeidspartnere, har tøffe dager med vanskelige beslutninger. Er byggene i regjeringskvartalet trygge? Må de rives? Hvilke faktorer skal telle når beslutningene skal tas?

Uansett vil også dette skape følelser hos mange. En ung slektning som har sin daglige arbeidsplass i høyblokka sa det på denne måten: ”Bygninger betyr ingenting. Men så gjør de jo det likevel.”.

Rett før jeg tok ferie noterte jeg meg at ferien skulle gi inspirasjon til innholdet i denne gjestekommentaren. Lite visste jeg hva som skulle komme. Og nå kan ikke innholdet bli noe annet enn dette.

Vi må ta hverdagen tilbake.

Ta vare på deg selv og de du har rundt deg!