Foreslår kraftig oppgradering av Samferdsels-Norge

Torsdag la de fire fram sine stamnettutredninger for samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp).

Utredningene er sentrale for det videre arbeidet med regjeringens nasjonale transportplan for 2014-2023.

– Dette viser at det er bevilget for lite penger i en årrekke til samferdsel. Samtidig peker de ut en retning fremover. Folk vil oppleve en forbedring for her er det store behov, men det er ikke bare å knipse med fingrene. Dere sier indirekte at samferdsel må være blant budsjettvinnerne i årene fremover, sier statsråden etter presentasjonen.

Opprusting og nybygging

Blant tiltakene er styrking av kollektivtransporten, opprusting og nybygging av veier, fornying av jernbanen og nye spor, en rekke nye innseilinger og skipstunneler og utbygging av flyplasser.

Etatene skal planlegge ut fra en årlig grunnramme som er 4 milliarder kroner høyere enn de statlige overføringene for 2011. Det skal også planlegges ut fra alternativer som er inntil 45 prosent mer enn grunnrammen.

Avinor og de statlige transportetatene får nå retningslinjer for det videre arbeidet med den nye planen som legges fram for Stortinget tidlig i 2013.

400-500 milliarder til vei

For at riksveiene i Norge skal få god standard har Statens vegvesen anslått at det må investeres 400 til 500 milliarder kroner.

Vegvesenet har beregnet at det samlede potensialet for bompenger er på 140 milliarder kroner.

– Gapet mellom dagens tilstand på veinettet og en ønsket fremtidig tilstand er stort. Basert på en grov vurdering vil store deler av riksveinettet mangle veinormalstandard ved inngangen til planperioden i 2014, sier veidirektør Terje Moe Gustavsen.

Han anslår at hele riksveinettet kan være ferdig utbygd i løpet av 20 til 30 år.

Dobling til jernbane

Jernbanedirektør Elisabeth Enger sier de årlige investering må dobles fram mot 2040 om Norge skal få et jernbanetilbud som møter fremtidens behov.

Jernbaneverkets utredning viser at det i trettiårsperioden er nødvendig med 250-350 milliarder kroner i investeringer.

Blant tiltakene er et fullt utbygd intercitynett med dobbeltspor og raskere framføringstid til Halden, Skien og Lillehammer i god tid før 2040. I tillegg vurderes dobbeltspor på øvrige strekninger som Oslo-Kongsberg, Oslo-Kongsvinger, Oslo-Hønefoss, Oslo-Gjøvik, Bergen-Voss, Sandnes-Bryne og Støren-Trondheim-Steinkjer.

Videre legges det til rette for togavganger hver halve time pluss ekspressavganger i rushtiden i intercity/regiontogmarkedet.

– I denne utredningen ser vi på godstrafikk, nærtrafikk og regiontrafikk. Vi kommer tilbake til fjerntrafikken når vi har fått arbeidet mer med høyhastighetsutredningen som skal være klar i februar 2012, sier Enger.

Sjø og bane

Transportøkonomisk institutt har beregnet at det er potensial for å overføre 25 prosent av lastebiltrafikken til og fra utlandet til sjø og bane.

Kystverkets utredning inneholder 54 tiltak som varierer fra 3 millioner kroner til 1,8 milliarder kroner. Samlet kostnad utgjør i overkant av fire milliarder kroner.

Blant tiltakene er innseilingen til Borg havn gjennom Hvaler, til Oslo, til Bodø, til Grenland og Tjeldsundet og Stad skipstunnel.

Avinor varsler om dobling av antall reisende innen 2040. Selskapet har beregnet at det kan bære et investeringsnivå på 24 milliarder kroner i perioden 2011-2020.

Store enkeltprosjekter i denne perioden er Terminal 2 på Oslo lufthavn, Gardermoen, ny terminal på Bergen lufthavn, Flesland, samt diverse utbygginger på Stavanger lufthavn, Sola og Trondheim lufthavn, Værnes.

Rask gjennomføring krever at planleggingen effektiviseres og at det bygges lengre strekninger i sammenheng.

Statens vegvesen, Jernbaneverket, Kystverket og Avinor la torsdag fram sine sektorvise stamnettutredninger, som blir viktige grunnlagsdokumenter for det videre arbeidet med Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP).

Vegvesenets riksvegutredning vil sammen med retningslinjer fra Samferdselsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet og den offentlige debatten være et viktig grunnlag for etatenes NTP-forslag, som legges fram i februar 2012.

- Riksvegutredningen er holdt på et relativt grov og overordnet nivå. Fokus er satt på problembeskrivelse, mål og strategier og behov for økonomiske ressurser. I tillegg vil pågående arbeider med ny midtdelerstrategi, og en ny kartlegging av forfallet på vegnettet, få betydning for det videre arbeidet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Store behov
- Gapet mellom dagens tilstand på vegnettet og en ønsket fremtidig tilstand er stort. Basert på en grov vurdering vil store deler av riksvegnettet mangle vegnormalstandard ved inngangen til planperioden i 2014, sier Gustavsen.

Økonomiske rammer og utbyggingstakt
Kostnadene for å bringe riksvegnettet opp til vegnormalstandard anslås til 400 – 500 mrd. kroner. Det samlede potensialet for bompenger anslås til 140 mrd kroner.

Stilles nødvendige midler til disposisjon, kan hele riksvegnettet bygges ut i løpet av 20 – 30 år. Rask gjennomføring krever at planleggingen effektiviseres, og at det bygges lengre strekninger i sammenheng.

Målene
Målet er å gi riksvegnettet en god standard i henhold til vegnormalene. I utredningen har man tatt utgangspunkt i dagens normaler - og satt fokus på hva som skal til for at riksvegnettet skal tilfredsstille disse.

Slik kan riksvegnettet være om 20-30 år dersom dagens vegnormaler legges til grunn:

• Nettet har 1.250 km med firefelts veger - mot 540 km ved inngangen til planperioden 2014

• Trafikksikkerheten er betydelig forbedret gjennom ulike virkemiddel, særlig fokus på møte- og utforkjøringsulykker

• Riksveger utenfor byer og tettsteder med over 12.000 biler i døgnet, og med fartsgrense på 80 km/t eller mer, har fire eller flere kjørefelt og midtrekkverk. Riksveger med 8.000-12.000 biler i døgnet skal ha to kjørefelt, forbikjøringsfelt og midtrekkverk. Riksveger med 4.000-8.000 biler i døgnet har to kjørefelt med midtrekkverk eller forsterket midtoppmerking. Riksveger under 4.000 biler i døgnet skal ha en vegbredde på 8,5 meter, med unntak for strekninger i kostbart og sårbart terreng, hvor det kan gis dispensasjon for smalere veg

• Minste fri høyde på riksvegnettet er 4,2 meter

• Riksferjesambandene dekker behovene for trafikanter, næringsliv og samfunnet

• Det er ingen punkter på riksvegnettet med høy eller middels risiko for skred. For lavrisikopunkter er det som minimum etablert gode systemer for varsling og stengning ved skredfare

• Døgnhvileplasser, rasteplasser, stopplommer og kjettingplasser er i henhold til gjeldende regelverk, samt kontrollstasjoner og -plasser som sikrer tilfredsstillende kontrollnivå.

• Gående, syklende og kollektivtrafikk har et godt tilbud langs riksvegnettet

• Riksvegnettet har tilgjengelighet for alle gjennom universell utforming

- Skal vi kunne nå de målene som er satt er det helt avgjørende at drift og vedlikehold av vegene våre utføres på en god måte. Over tid har det utviklet seg et betydelig forfall som en følge av at bevilgningene har vært lavere enn det faktiske behovet. En betydelig prisvekst i driftskontraktene har vært med på å forsterke dette. Det er satt i gang egne utredninger for å beregne kostnadene for å ta igjen forfallet, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Vegstandard og midtrekkverk
På oppdrag fra Samferdselsdepartementet utreder nå Statens vegvesen om det bør settes krav til midtrekkverk for veger med lavere trafikkbelastning enn 8000 kjøretøy pr. døgn. Det pågår også en viktig offentlig debatt om vegstandarden mer generelt.

- Dette er en viktig debatt. Det er liten tvil om at trafikantenes krav til vegstandard øker, sier vegdirektøren.

Høyere standard vil øke behovene for investeringer i riksvegnettet ut over 400 – 500 milliarder kroner.

Hovedpulsårene
Riksvegene er hovedpulsårene i det overordnede nasjonale vegtransportnettet. De forbinder landsdeler og regioner med hverandre og knytter Norge til utlandet – og har viktige regionale og lokale funksjoner. Riksvegnettet utgjør drøye10.000 km – om lag 19 prosent av det samlede riks- og fylkesvegnettet, men står for om lag 53 prosent av trafikken.

Riksvegene er spesielt viktige for tungtransporten. På dette vegnettet går mer enn 60 prosent av tungtransporten.

Overordnet nivå
Riksvegutredningen er basert på rutevise utredninger for de 18 riksvegrutene fordelt på åtte korridorer, samt en egen sammenstilling for hovedstadsområdet. For hver av disse rutene presenteres en analyse av de langsiktlige utviklingsbehovene.

- Utredningen gjør rede for utfordringer, mål, strategier, tiltak og ressursbehov i et langsiktig perspektiv for å sikre et effektivt overordnet vegnett til god nytte for næringsliv og innbyggere, samtidig som hensynet til sikkerhet, miljø og tilgjengelighet for alle er godt ivaretatt, sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

De økonomiske prioriteringene mellom transportformene, strekninger og prosjekter og hvordan transportnettene kan kobles sammen, skjer i det videre arbeidet med NTP.