Nytt skadeinsekt oppdaget

– Hvis den har etablert seg, kan det være dramatisk, sier seniorforsker Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning, NINA, til NTB.

Kjempetegen (Leptoglossus occidentalis) kan bli to centimeter lang, og er større enn alle norske landteger. Den ble oppdaget på Lista og Jæren i fjor høst. Ødegaard og medforfatterne Alf Tore Mjøs og Tore Randulff Nielsen har nylig publisert funnene i fagtidsskriftet Norwegian Journal of Entomology.

Blåst over Nordsjøen
– Kjempetegen har trolig blåst over Nordsjøen. Samtidig som funnene ble gjort på Sørvestlandet, ble det meldt om spredning og masseinvasjon i England, sier Ødegaard.

– Dersom vi finner den også i høst, tyder det på at den har overlevd vinteren og har etablert seg i Norge. Da har vi fått et nytt skadeinsekt som kan bety økonomiske tap for skognæringa, sier Ødegaard. Han har selv tenkt seg sørover for å lete etter kjempetegen i løpet av høsten.

Angriper frøene
Teger er en type nebbmunner. Kjempetegen angriper frøene til bartrær og reduserer spiringsdyktigheten til frøplanter. Både gran, furu og andre bartrær kan rammes.

– I enkelte områder i USA er frøsettingen redusert med opptil 50 prosent på grunn av kjempetegen, sier Ødegaard.

Arten er opprinnelig amerikansk, og er betraktet som en alvorlig pest i Nord-Amerika. Den kom til Italia i 1999, trolig som blindpassasjer med et eller annet plantemateriale. Derfra har den spredt seg rakst nordover i Europa.

Første i Norden
Kjempetegen ble oppdaget i Danmark omtrent samtidig med funnene i Norge. Den er ennå ikke observert i Sverige og Finland.

Kjempetegen er også en plage for huseiere i deler av USA, fordi den har for vane å trekke i hus for vinteren.

– Derfor er det interessant at et av de norske funnene ble gjort innendørs, i slutten av november, sier Ødegaard.

Dørterskelart
Fremmede, invaderende arter kan gjøre stor skade på norske økosystemer. Kjempetegen er foreløpig en såkalt dørterskelart.

– Den vil neppe true norske økosystemer, men den kan gi økonomiske tap for skogbruket. Punkt én er nå å finne ut om den virkelig har etablert seg i Norge, sier Ødegaard.

Registreringene til nå er gjort av spesielt interesserte insektforskere, det er ingen offentlige initiativer for å overvåke spredningen.

Det er heller ikke klart hva slags tiltak som eventuelt kan settes i verk for å hindre ytterligere spredning.

– Vi kan iverksette tiltak mot at mennesker bevisst eller ubevisst har innfører uønskede, fremmede arter. Men vi har ikke gode metoder for å stoppe arter som sprer seg med egen hjelp, sier Ødegaard.