Steinkrisen: - Bransjen må bli mer bevisst

Generalsektretær Elisabeth Gammelsæter mener bransjen må være bevisst ulike steinkvaliteter som tas ut av pukk- og grusverk. -En stein er ikke bare en stein, sier hun.

I 2009 ble det omsatt norsk pukk og grus for fire milliarder kroner. Visste du at hver og en av oss i gjennomsnitt bruker nesten 10 tonn pukk og grus per år?

VG satte onsdag søkelys på steinkrise i forbindelse med store utbyggingsprosjekter i Vestfold, Telemark og Buskerud. – VG har nok satt saken litt på spissen i forhold til et område som møter knapphet på ressurser. Det jeg kan si om pukk- og grusbransjen er at vi ser et jevnt og stabilt marked av pukk og stein som brukes til å bygge infrastruktur som vei, togtraseer, bygninger og betong gjennom hele året.

Marked og geologi

Gammelsæter trekker fram to faktorer som er avgjørende faktorer når det gjelder pukk og grus.

– Den ene faktoren er markedet; rett og slett hvor det bor folk og er et høyt forbruk. I hovedstandsområdet og Vestfold, Telemark og Buskerud hvor det bor mye mennesker og et område hvor det er mange prosjekter på gang, vil presset etter ressursene være større, sier hun.

Den andre faktoren er geologien, som er litt mer tilfeldig. – Det er høy kvalitet på pukk og grus i områder der høyere makter bestemte at det skal være det. Man kan lete etter god stein i nærheten av et presset marked, men det finnes ikke noen garanti for at man finner det man ønsker, utdyper Gammelsæter. Slik hun kjenner situasjonen i Vestfold, Telemark og Buskerud, er det først og fremst knapphet på kvalitetsgrus.

Lokal knapphet på pukk og grus, betyr at man må hente ressursene andre steder eller prøve å lete etter nye ressurser. – Da øker behovet for transport, kostnadene blir høyere og utslippene stiger. Når transportdistansen blir mer enn tre mil, koster frakten mer enn det som ligger oppå, sier Gammelsæter.

Kvaliteter

Generalsekretæren framhever samtidig viktigheten av at bransjen og kundene øker bevisstheten på hva ulike typer pukk og grus benyttes til når man befinner seg i et område med knapphet på ressursene. – Bransjen har en jobb å gjøre med å oppdra kunder på dette området. Det er lett å tenke at ” vi tar den nærmest tilgjengelige steinen”. Men hvis dette er stein av svært god kvalitet, bør den få lov til å ligge og bli brukt til prosjekter som krever førsteklasses stein. Hvis man da trenger fyllmasse bør man gå et annet sted, forklarer Gammelsæter.

Ulike behov krever ulik kvalitet på steinen. En stein som skal ligge under jernbaneskinner skal tåle jevnlig trykk. Stein for bruk i betong skal være såkalt støpelig. Slitestyrke og friksjon er viktig hvis den skal brukes i asfalten. - Du får ofte bare en ting om gangen i den ene steinen, sier generalsekretæren.

Gammelsæter berømmer fylkespolitikerne i Vestfold, Telemark og Buskerud som har utarbeidet en plan over tilgjengelige geologiske ressurser 300 år framover. – Det er unikt, de fleste politikerne klarer ikke å se lenger fram enn til neste valg, humrer hun.

Krever langsiktig planlegging

Kommunen har en viktig rolle siden det er kommunene som er ansvarlig saksbehandler for konsekvensutredninger når det gjelder nye anlegg for pukk og grus. – Kommunene må bli flinkere til å tenke mer langsiktig og gjøre vurderinger av hvilke byggeråstoffer de sitter på i forhold til innbyggertallet i kommunen, sier Gammelsæter. Hun forteller at det kan ta opp til fem år å sette i gang et nytt pukkverk avhenging av kompleksitet og hva man finner. – Det er mange hensyn man må ta. Man kan få prosesser i forhold til kulturminner og biologisk mangfold som må tas hensyn til. Ting tar tid, men det er riktig av samfunnet å gjøre en skikkelig vurdering rundt slike etableringer, sier hun.

Ønsker mineralstrategi

Fra januar i år fikk Norge en etterlengtet minerallov. – Den har vi ventet på i 25 år. Vi mener at for å følge opp loven, bør politikerne sette seg ned og lage en mineralstrategi for forvaltning av mineralske ressurser i Norge, blant annet pukk og grus, sier generalsekretæren.

Færre enn halvparten av alle fylkene i Norge har en fylkesgeolog. Norsk Bergindustri mener at det bør være krav om geologisk kompetanse og en fylkesgeolog i alle landets fylkeskommuner. – Nå er det for tilfeldig hvor mye den enkelte saksbehandler kan om geologi. Vi trenger noen som kan snakke geologiens sak, mener Gammelsæter.

Norsk Bergindustri mener også at ansvaret for saksbehandling for konsekvensutredninger av bergverkssaker bør flyttes fra kommunalt nivå til Direktoratet for mineralforvaltning. – Det er for stor forskjell på ressursene i små og store kommuner, mener hun.