Det tøffeste rittet noensinne?

En god indikasjon på hvor krevende deltakerne vurderer rittet, er antallet som stiller til start. I år var 17 798 ryttere påmeldt til løpet, av disse var det bare 14 565 som møtte opp på startstreken. Underveis var det også rekordhøyt manne- og kvinnefrafall.

Med fjorårets ritt friskt i minne, var løypa utbedret betraktelig i enkelte partier i år. Men den lave temperaturen og for enkelte uavbrutt regn hele veien, tæret mye på kreftene og motet.

-I -97 var det to kuldegrader ved start, og med sludd og kuling over fjellet. Men dette var faktisk verre, med konstant regn hele tiden. Det var svinekaldt, jeg hadde ikke følelse i hendene, og måtte til slutt gire med håndbakene. Noen ganger var det også som å sykle i bekker og elver enkelte steder, bekrefter Raymond Myrland. Han er til daglig kjedeleder i Mesterhus Norge, og sykler under sponsortrioens Norcem/Leca/bygg.no`s blå drakt.

Raymond burde vite hva han snakker om. Han har vært med i alle rittene, bortsette fra de to første. I år ble han medlem i en liten, men eksklusiv klubb med kun 119 medlemmer. Med kona og datteren som stolte tilskuere mottok han i år medlemsbeviset: det gjeve 15-års fatet i krystall.

− Jo, sier Heidi Holmerud. – Dette er det verste rittet jeg har vært med på, selv om dette er åttende gang jeg er med. Det var kulde, kramper, trøblete gir og mye vann.

I fjor syklet Heidi på 4.08, i år slo hun til på 3.46. Seieren lørdag i klassen kvinner 45-49, er prikken over i-en etter en svært god sesong. Med blant annet seier i Grenserittet, Raumerrittet og landeveisrittet Enebakk Rundt. Det oppsiktsvekkende er at hun begynte å trene først etter å ha passert de førti.

− Det var vært en drøm for meg å vinne i år, etter å ha tatt to andreplasser tidligere. Seier i Birken henger høyere, det innebærer definitivt større prestisje.

Noen trofeer er inntatt, men hun har flere utfordringer foran seg.

Som ansatt i PTL og eneste Birkendeltaker, har hun noen utfordringer. En intens vervekampanje må gjennomføres blant kollegene.

Kenneth Thorstensen i Marthinsen & Duvholt har drevet vervekampanje - i heimen. – Dette er mitt fjerde ritt, og jeg tenkte at det ville være koselig å få med kona. Det er lettere å trene, dessuten er det både koselig og sosialt, forteller han.

− Vi var en jentegjeng som pleide å kjøre gutta opp hit med bobil. Da begynte jeg å tenke tanken på å delta jeg også. Men det var vesentlig hardere og kaldere enn jeg trodde. De to første og de to siste timene var verst, sier Annika Anholdt som er glad hun klarte å fullføre.

Brita Cecilie Mustad fra Norcem har hatt en pause fra Birkerittet siden hun deltok siste gang i 2003. – Da var jeg syklist, nå er jeg mosjonist. Tidligere har jeg deltatt i Eliteklassen tre ganger, med en tredje plass som beste resultat. Nå gjennomførte jeg på 3.46. Jeg har aldri syklet så seint, smiler hun.

Så seint kan det nå allikevel ikke vært, det holdt uansett til en andreplass i klassen 35-39 år.

I sponsorteltet til Norcem/Leca/bygg.no finner vi etter rittet et slitent og frossent brødrepar. Benn Asgeir Båtvik og Dag Runar Båtvik, henholdsvis markedssjef og administrerende direktør, i Norges Hus nyter varm mat og forfriskninger. Norges Hus deltar i rittet med fem fra hovedkontoret og 15 totalt.

− Jeg deltar for første gang. Begynte å trene i fjor, men først i år er det blitt mer seriøst. Det har blitt 130 mil i terreng og på landevei, forteller Dag Runar, som allikevel allerede har bestemt seg for å stille opp neste år også.

De syklet ikke sammen, siden Benn Asgeir har deltatt tre ganger tidligere. Han fikk problemer med giret allerede ved Skramstad, og måtte derfor klare seg uten midtgir frem til mål. Men broren klarte han å få med.

− Han ble vel med bare for å oppleve gleden av å slå meg for en gangs skyld, flirer Benn Asgeir.

Birkebeinerrittet er ikke bare verdens største terrengløp. I tillegg til å være en kamp mot klokka, seg selv og naturens luner er det også en viktig sosial markør. Det treffes kolleger og konkurrenter fra nær og fjern, det utveksles synspunkter og etableres kontakter. Alt i en vennskapelig og munter tone, selvsagt, gjerne over en dampende gryterett etter fullført ritt.